Debatt

Hvem er redd for forandring? Ikke kirken | Jens-Petter Johnsen

  • Jens-Petter Johnsen, direktør i Kirkerådet

Den evangelisk-lutherske kirken i Norge er ikke lenger «Statens offentlige Religion», men kong Harald valgte at han og Norges fremtidige statsoverhoder skal ha bekjennelsesplikt til Den norske kirke. 1. juledag var kong Harald og kronprinsfamilien til stede under høymessen i Holmenkollen kapell. Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Når kirkens troskap mot evangeliet ligger bak våre prioriteringer, har vi høy endringsberedskap. Endringene i kirkeorganisasjonen eller samfunnsendringer truer ikke kirken. Våre trusler ligger i det likegyldige og statiske.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 1906 lanserte professor i jus, Absalon Taranger, et program om «fri folkekirke». Han fikk ikke flertall for sitt program i Kirkekommisjonen av 1908. Tarangers ideer ligner på mange måter på den ordningen vi får her i landet fra årsskiftet 2016/2017.

Oppfatningene om at Den norske kirke er fastgrodd, stivbeint og opptatt av å bevare alt som det har vært, stemmer dårlig med virkeligheten. Kirken er avhengig av en levende relasjon til sine medlemmer. Det betyr å følge med i tiden.

Den som har fulgt med i Den norske kirkes nyere historie, ser en rekke av reformer, moderniseringer, omorganiseringer og initiativ – alt sammen for å bli bedre i stand til å nå ut til folk med Bibelens budskap om Jesus Kristus og kirkens tilbud. Derfor treffer det dårlig når enkelte interne stemmer advarer kirken mot å bli for tilpasningsdyktig eller tidsriktig.

Kutte bindingene til staten

Over flere generasjoner har både politiske ledere og kirkeledere vært klar over at noe måtte gjøres med den særnorske kirke-stat-relasjonen. Det er en nødvendig tilpasning til et endret landskap. Staten kunne ikke lenger holde seg med ett kirkesamfunn midt i en pluralistisk virkelighet, og Den norske kirke kunne ikke fortsette med en så tett binding til statsmakten.

Over flere generasjoner har både politiske ledere og kirkeledere vært klar over at noe måtte gjøres med den særnorske kirke-stat-relasjonen.

Fra 1. januar 2017 er ikke lenger biskoper, proster og prester statstjenestemenn. Kirkerådet og bispedømmerådene er ikke lenger statlige forvaltningsorganer. Kirkemøtet overtar mye av den myndigheten som tidligere lå i statsforvaltningen, og blir det øverste representative organet i Den norske kirke – og for rettssubjektet Den norske kirke.

Fortsatt er Den norske kirke forankret i Grunnloven, men den evangelisk-lutherske kirken i Norge er ikke lenger «Statens offentlige Religion», som det het fra 1814 til 2012. Endringene som finner sted 1. januar 2017 bygger på grunnlovsendringene fra mai 2012.

Norge endrer seg

Kirken står overfor utfordringer i sin kontakt med folk. Medlemsmassen er stabil i antall, men en synkende andel av det norske folk tilhører Den norske kirke, og en synkende andel av barna blir døpt. Kirken utfordres samtidig på sin rolleforståelse på grunn av grunnlovsendringene i 2012 og regjeringens pågående arbeid med en samlende tros- og livssynspolitikk.

Hva er det da kirken ønsker å være? Det ligger ingen fremdrift i å snu kappen etter vinden, men kirken må kontinuerlig forholde seg til samfunns- og kulturendringer. Den handler ikke om at Bibelens gamle budskap må revideres. Det handler om at kirkens medarbeidere og besluttende organer hele tiden må reorientere seg ut fra kjennskap til og kunnskap om samfunns- og kulturendringene.

Det handler om at kirkens medarbeidere og besluttende organer hele tiden må reorientere seg ut fra kjennskap til og kunnskap om samfunns- og kulturendringene.

En tydelig kristen stemme

Hvordan finner menneskene seg hjemme i den kristne tro? Her ligger den egentlige utfordringen for kirke og teologi.

Risikofaktorene for Den norske kirkes videre arbeid handler om disse grunnleggende faktorene. Kirken engasjerer seg nå som før i klimapolitikk, flyktningpolitikk, bistandspolitikk og i andre verdispørsmål. Politisk engasjement og verdidebatter står ikke i noen motsetning til å forkynne evangeliet, men for kirken som samfunnsaktør er det avgjørende at vi tydelig argumenterer ut fra Bibelens evangelium om Jesus Kristus.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Statskirkens siste jul
  2. Kirkemøtet
  3. Verdidebatt
  4. Den norske kirke

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Signalene så langt viser at Den norske kirke ikke evner å ta vare på en mangfoldig og åpen folkekirke.

  2. DEBATT

    Ti tegn på at statskirkeordningen lever i beste velgående.

  3. DEBATT

    Kirken blir fortsatt et midtpunkt for glede og sorg

  4. DEBATT

    Religionspolitikk er mer enn hijab | Ingvill Thorson Plesner

  5. NORGE

    Kirkelig toppleder: – Be de homofile om unnskyldning

  6. OSLOBY

    Ny biskop i Oslo: Dette er kandidatene