Debatt

Det er ikke innholdet i fysikkfaget som er problemet

  • Maria Vetleseter Bøe, forsker, Naturfagsenteret, Carl Angell, professor i fysikkdidaktikk, UiO, Ellen K. Henriksen, professor i fysikkdidaktikk, UiO, Cathrine W. Tellefsen, utdanningsleder for lektorprogrammet i realfag ved MN-fakultetet, UiO

Fra 1960- til 1990-tallet lærte nordmenn i alle aldre fysikk av Helmut Ormestad og Trond Øgrim i deres populære program «Fysikk på roterommet». Siden har skoleprestasjonene i faget gått nedover. Foto: NRK

Norske elevers stadig dårligere prestasjoner i fysikk er intet godt tegn, men det skyldes ikke at faget er blitt for kvalitativt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Grønmo og Holes debattinnlegg 30/11 om TIMSS Advanced-undersøkelsen hevdet de at «Skolen har utfordringer i matematikk og fysikk». Det er vi enige i. Men debattinnlegget og rapporten snubler i slutningene om hvorfor situasjonen er som den er. Det bekymrer oss.

Som Grønmo og Hole påpeker, er det ikke noe godt tegn at norske fysikkelevers prestasjoner i 2015 var litt dårligere enn i 2008, og betydelig dårligere enn i 1995.

Feilslutning om kvalitativ forståelse

Men vi mener de tar feil i slutningen om at dette skyldes at fysikk i videregående skole er blitt for kvalitativt, frikoblet fra matematikkfaget og et fag om fysikk i stedet for i fysikk. Kvalitativ forståelse av begreper og sammenhenger i fysikk hører i høyeste grad til i fysikkfaget.

TIMSS Advanced-resultatene viser at altfor mange elever sliter med algebra. Det gir elevene problemer når de skal løse fysikkoppgaver, noe TIMSS-rapporten fra 2008 pekte på som en viktig grunn til nedgangen fra 1995.

Men dette er primært en utfordring for matematikkfaget. Fysikkfaget skal gjøre elevene i stand til å forstå fysikken i en problemstilling, slik at de selv kan sette opp et regnestykke de kan løse.

Fysikkfaget skal gjøre elevene i stand til å forstå fysikken i en problemstilling, slik at de selv kan sette opp et regnestykke de kan løse. Foto: Tone Georgsen

Fysikk er et matematisk fag

Vi er enige med Grønmo og Hole i at fysikk er et matematisk fag og at det må være god kobling mellom læreplanene i de to fagene. Men denne koblingen ble gjort tydeligere med Kunnskapsløftet, ikke svakere, slik den nye TIMSS Advanced-rapporten gir inntrykk av.

Noen deler av læreplanen fikk en mer tydelig matematisk komponent, markert med hovedområdet Å beskrive naturen med matematikk. Andre deler av læreplanen, som termofysikken, ble gjort mer kvalitative, for å fremme elevenes begrepsforståelse.

Energiutfordringer krever fysikkompetanse

Vi deler forfatternes bekymring for den lave andelen elever som tar full fordypning i fysikk. Verden står overfor store utfordringer knyttet til energi, klima, kommunikasjon og helse, og disse krever fysikkompetanse.

  • Slik presterer norske elever i matematikk og naturfag. Se resultatene oppsummert i grafer.

Imidlertid tilsier forskning om elevers utdanningsvalg at innholdet i faget ikke er problemet. Snarere velger elevene bort full fordypning i fysikk fordi det ikke kreves for opptak til noen høyere studier, og fordi de rettmessig frykter at det er vanskeligere å få god karakter i fysikk enn i andre fag.

Norske elever er interessert i universet

Slike strategiske bortvalg av fysikk er mer utbredt blant jenter enn gutter. Forskningen sier også at elevers interesse for universet og de store spørsmålene i kvantefysikk og relativitetsteori trekker dem mot fysikk.

PISA 2015 viste igjen at norske elever er spesielt interesserte i universet. Det vil derfor være uheldig for rekrutteringen om disse områdene i fysikkfaget, som nå behandles mest kvalitativt, nedprioriteres til fordel for mer regning.

Nye læreplaner er på trappene både i grunnskolen og i videregående skole. I den prosessen er resultatene fra TIMSS Advanced og annen forskning sentrale. Derimot bør fortolkningene og konklusjonene som uttrykkes i TIMSS Advanced-rapporten og i Grønmo og Holes innlegg brukes med største forsiktighet når læreplaner for fremtidens fysikkfag skal konstrueres.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Fysikk
  2. Videregående skole
  3. Matematikk