Debatt

Kort sagt 28. oktober

Dagens korte debattinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter tre ukers drift med ny innsamlingskontrakt ser Renovasjonsetaten en entydig positiv utvikling i mengde innsamlet avfall, skriver kommunikasjonsdirektør Tone Dalen. Leserbilder

Entydig positiv utvikling i mengde innsamlet avfall

Renovasjonsetaten er uenig i Aftenpostens påstander i artikkelen «Derfor ble det søppelkaos». Alle tilbudene som kom best ut i anbudskonkurransen signaliserte at de ville innføre ruteendringer. Det ville derfor blitt en ruteendring, eller optimalisering av rutene, uansett hvilken leverandør som ble valgt. En aksept av ruteendring fra kontraktens oppstart ivaretok etter kommunens mening hensynet til likebehandling. Vi ga ikke tidligere leverandører et konkurransefortrinn ved at de var kjent med rutene. Det er også viktig å påpeke at de eksisterende rutene ville vært nye for mange av de nytilsatte renovatørene i Veireno AS.

Renovasjonsetaten skal levere kostnadseffektive og pålitelige renovasjonstjenester til Oslo befolkning. I den nye renovasjonskontrakten har vi satt absolutte miljø- og klimakrav, slik at vi i samarbeid med Veireno AS kan foreta innovative grep for å forbedre kildesorteringssystemet i Oslo. I denne prosessen må vi dempe ulempene for Oslos innbyggere. Å kjøre gamle ruter i tre måneder, for så å legge om til de nye, optimaliserte rutene etter det, ville ha medført store driftsforstyrrelser to ganger. Først ved oppstart 3. oktober, og på nytt etter omlegging etter ca. tre måneder.

Etter tre ukers drift med ny innsamlingskontrakt ser Renovasjonsetaten en entydig positiv utvikling i mengde innsamlet avfall. Klagetallene er betydelig redusert. I tillegg ser vi en vesentlig forbedring på kvaliteten på posene som leveres til kommunens anlegg for utsortering. Dette bidrar til høyere materialgjenvinningsgrad.

Tone Dalen, kommunikasjonsdirektør, Kommunikasjonsenheten, Renovasjonsetaten, Oslo kommune

Usikker risiko med modulvogntog

De er over 25 meter lange, kan ha to tilhengere og veier inntil 60 tonn. Modulvogntogene får rulle på stadig større deler av veinettet. Norske veier har få midtdelere, er mer svingete, kuperte og glattere enn i andre land. Det gir dårlige kår for sikkerheten.

Tunge kjøretøy opererer med mindre marginer enn øvrig trafikk. De fyller gjerne halve veibredden, trenger mer tid på å stoppe, kan velte, har oftere kritiske feil på bremser og last. Og i kollisjon er det rått parti. Større vogntog gjør ikke utfordringene mindre.

En evaluering av prøveordningen med modulvogntog konkluderte med en samlet svak sikkerhetsgevinst. Når to lange vogntog kan erstatte tre vanlige, blir det (i teorien) mindre tungtrafikk på veiene. Det veier opp for noen ulemper. Men norske forhold tatt i betraktning, kan det stilles spørsmål om den totale risikoen likevel øker. Vi vet ikke nok om hvilke konsekvenser økt bruk av store vogntog kan få for sikkerheten på norske veier. Dette bør derfor utredes nærmere.

Per Andreas Langeland, forsker, Transportøkonomisk institutt

Hvorfor er takutspringet borte i moderne bygg?

Artikkelen «Signalbygget I Holmenkollen» i Aftenposten Bolig 22. oktober henviser til at ubehandlet malmfuru i setre og hus har stått i mange hundre år. Det artikkelen ikke nevner, er at i gammel norsk byggeskikk hadde man takutspring. Veggene ble ikke fuktet ned av regn i vindstille og kunne tørke ut etter de få gangene regnet slo inn i veggen. Fuktig treverk råtner, også malmfuru. Det tar bare lengre tid. Artikkelen underslår også bruken av tretjære som impregnering i gamle bygg.

Jeg bor i et sveitserhus fra 1899 med originalt panel uten spor av råte, mens hus fra 60-årene uten takutspring i nærområdet har skiftet kledning på grunn av råte.

Hvorfor er takutspringet borte i moderne bygg?

Øistein Hasvold, Oslo

Hvordan er det udemokratisk å følge lovene?

På lederplass 25. oktober bommer Aftenposten grovt om klimasøksmål. Det påstås at domstolsprøving vil være «et unntak fra ordinære demokratiske prosesser». For det første er det ikke Stortingets vedtak som angripes, det er forvaltningens vedtak som påstås ugyldig. For det andre er domstolsprøving en viktig del av den demokratiske prosessen. Domstolene overprøver at forvaltningen holder seg innenfor lovene som Stortinget har gitt. Hvordan er det udemokratisk å følge lovene?

Å si at «statens forpliktelser ikke er til hinder for å iverksette beslutninger det er stor enighet om på Stortinget» vitner om en grunnleggende misforståelse av hva demokrati og rettsstat innebærer. Det er ingen tvil om at det finnes grenser for hva et stortingsflertall kan vedta. Disse grensene finner vi i Grunnloven, og de beskytter blant annet retten til liv, retten til rettferdig rettergang, ytringsfrihet og retten til en viss miljøkvalitet. Ifølge Aftenpostens logikk kan et flertall på Stortinget innføre dødsstraff og fjerne ytringsfriheten. Det stemmer ikke.

Lise Marie Sundsbø, studentstipendiat i miljørett, Fridtjof Nansens Institutt

PISA er et unyttig verktøy

På lederplass 20. oktober påstår Aftenposten at PISA er et nyttig verktøy.

Senterpartiet er enig i behovet for kunnskap om elevenes læring og å lære av andre land. Problemet er at PISA ikke er et egnet verktøy for formålet.

Senterpartiets kritikk deles av sentrale skolefolk og forskere både i Norge og internasjonalt. Jeg vil anbefale å lese oppropet som en rekke akademikere blant annet fra Standford, Oxford og Cambridge har sendt OECD med oppfordring om å droppe disse testene.

Problemet er at PISA-testene er normative og ikke forholder seg til nasjonale læreplaner. Komplekse sammenhenger blir redusert til skåring og et nummer i en tabell. Likevel får PISA-resultatene legge premissene for skolepolitikken.

Jeg oppfatter at Aftenposten er enig i at resultatene er misbrukt i den politiske debatten. Når testen uansett ikke er egnet til å si noe kvalitativt om skolen, så bør vi ta konsekvensen av det.

Derfor er det på tide å droppe PISA, vise tillit til lærerne og satse på det som faktisk gir læringseffekt.

Anne Tingelstad Wøien, 2. nestleder (Sp),Stortingets kirke- utdannings- og forskningskomite

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Renovasjonsetaten: Klagetallene er betydelig redusert

  2. OSLOBY

    Etter over 32.000 klager: Byrådet vurderer nytt anbud på søppelhentingen

  3. OSLOBY

    3000 klager til nå: Søppelberget vokser, men kommunen gir selskapet 4-6 ukers innkjøringstid

  4. OSLOBY

    Her står ordkrigen etter søppelkaoset i Oslo

  5. A-MAGASINET

    En måned før konkursen skrev renovasjonssjefen: «Vi er etter mitt syn i ferd med å lykkes!»

  6. OSLOBY

    Veireno trolig konkurs - kommunen overtar søppelhentingen