Debatt

Igjen lever folket i Etiopia i frykt. Hvor er norske politikere og medier? | Alemayehu Fantahun

  • Alemayehu Fantahun, lektor
Den 2. oktober forårsaket regimet panikk ved å skyte inn i en stor folkemengde utenfor Addis Abeba. Etiopiske kilder mener at opp mot to millioner var samlet for å feire en tradisjonell Oromo-helligdag. Regimet innrømmer at 52 ble drept, andre kilder hevder tallet er over 600, skriver artikkelforfatteren. Bildet er tatt under demonstrasjonen.

Norge er taus om brudd på menneskerettighetene i Etiopia.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norge er kjent for å respektere menneskerettighetene. Jeg har bodd her lenge og ser på dette som en stor verdi i kulturen.

Myndighetene praktiserer FNs menneskerettighetserklæring, og demokratiet understreker verdiene i praksis.

Dette gir Norge posisjon som fredsmegler og utdeler av Nobels fredspris.

Norske medier rapporterte fra borgerkrigen

Ved naturkatastrofer og brudd på menneskerettigheter har mediene formidlet nyheter enten det er innen- eller utenlands fra.

Et godt eksempel er fra mitt første år i Norge. Jeg kom hit da militærjuntaen kalt Dergen styrte Etiopia.

Alemayehu Fantahun.

Jeg visste lite om krigen mellom Etiopia og Eritrea. Derfor ble jeg imponert: til og med fra Norge var mediene til stede og rapporterte.

Etiopere lever i frykt

Igjen lever folket i Etiopia i frykt.

Det meldes om økonomisk vekst, men hvordan er fordelingen og omkostningene?

Ja, det blir flere veier, bygninger og skoler, men det er på bekostning av folks allerede marginale livsgrunnlag.

Regimet skryter av 10 prosent vekst, likevel er landet ifølge Human Development Index et av verdens fattigste.

Medlemmer og støttespillere av TPLF (Tigray People Liberation Front) får fordelen av veksten.

De opprinnelige geriljakrigerne tok makten etter Dergens fall i 1991 og styrer fremdeles 25 år etter. De kontrollerer politikk, økonomi og medier og tåler ingen opposisjon.

Etiopia er et av landene med flest journalister i fengsel! Folket i Tigray utgjør 6 prosent av befolkningen.

Økonomisk og politisk undertrykkelse

I Etiopia er 80 prosent jordbrukere. Myndighetene tar jorden deres uten å gi skikkelig kompensasjon. Jorden selges til utenlandske investorer, den politiske eliten og deres støttespillere.

Bøndene mister land og klarer ikke å forsørge familien. Deres eneste valg er ofte å være dagarbeidere for de nye eierne.

Land blir rett og slett ranet (land grab).

Folket er frustrert som følge av økonomisk og politisk undertrykkelse. Fredelige demonstranter blir møtt med brutalitet, i verste fall drap.

Human Rights Watch melder at i løpet av det siste året har myndighetene drept over 500 i Oromia. Oromoene utgjør ca. 40 prosent av befolkningen.

Protestene øker i intesitet

Den 2. oktober 2016 forårsaket regimet panikk ved å skyte inn i en stor folkemengde utenfor Addis Abeba.

Etiopiske kilder mener at opp mot to millioner var samlet for å feire en tradisjonell Oromo-helligdag.

Regimet innrømmer at 52 ble drept, andre kilder hevder tallet er over 600.

To millioner mennesker var samlet for å feire en tradisjonell Oromo-helligdag, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra feiringen, av demonstranter som viste sin opposisjon mot regjeringen ved å krysse håndleddene over hodet.

Hendelsen har selvsagt medført store reaksjoner. Demonstrasjonene er omfattende. Oromo-folkets eneste valg er å kjempe for rettighetene, retter som faktisk er nedfelt i landets lover.

Den neste største folkegruppen, Amharaene, står nå sammen med Oromoene og krever det samme. De blir møtt med det samme.

Likevel øker intensiteten av protestene. Alle tar del: ungdommer, studenter, voksne, ja selv gamle besteforeldre.

Slik nazistene gjorde det i Norge under krigen

Den 8. oktober ble det innført unntakstilstand, for seks måneder. Det betyr at folk ikke kan samles, protester er forbudt, internett og Facebook er stengt, boliger kan ransakes uten rettens samtykke.

Veier er stengt, og diplomater har ikke lov til å bevege seg mer enn fire mil fra hovedstaden.

Unntakstilstanden gjør myndighetenes handlinger synlige og legitime. Dette skaper frykt. Ved å stenge informasjonskanaler tror myndighetene at de kan lukke landet.

Når jeg forteller dette, sier folk det er slik nazistene gjorde det i Norge under krigen.

  • Les også: Regjeringen lyver om stabilitet i Etiopia, skriver Karl Eldar Evang på debattplass.

Hvorfor er norske medier tause?

Hvor er norske politikere og medier?

Dette siste året har Oromofolk i Norge demonstrert tre ganger i Oslo. Vi møtte representanter fra Stortinget og UD som takket for engasjementet og lovet å ta appellene videre.

Siden har det vært stille – helt til Angela Merkel besøkte Etiopia.

Var det hennes modige uttalelser som førte til at Etiopia var tema i NRK Urix?

Vi er takknemlig til henne. Hun var tydelig og nektet å tale for «ett-parti-stortinget» i Etiopia.

Så ble det stille igjen.

Norske medier har vist liten interesse. De pleide å referere til rapporter fra Amnesty International og Human Rights Watch som uavhengige kilder.

Store mediehus som blant andre BBC, CNN og Al Jazeera har rapportert om hvordan demonstrantene blir møtt. Hvorfor er norske medier tause?

Vi er mange som har tatt kontakt og vist til kilder, men til nå har det vært forgjeves.

Jeg håper mediene igjen vil ta opp grunnleggende verdier det norske demokratiet representerer.

Det som skjer, må komme på dagsordenen.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Etiopia
  2. Demokrati