Debatt

Når sorg formidles i det offentlige rom

  • Atle Dyregrov
Thor Åge Bølge og Ann Kristin Huser delte sin sorg over datteren Tiril, som mistet livet i en bilulykke. Facebook-følgere kunne ta del i sorgen.

Sympatisorg er flott, men de som kjenner den er ikke sørgende.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Offentlig sorg hos sørgende åpner for sympatisorg fra omverdenen.

Selv om sorg har eksistert så lenge mennesker har mistet sine kjære, skjer det endringer i hvordan vi opplever og uttrykker vår sorg. Moderne teknologi gjør at kunnskapen om dødsfall sprer seg lynraskt via tekstmeldinger, mobilsamtaler, og sosiale medier.

Det er faktisk blitt et problem at kunnskap om en persons plutselige død ofte spres så raskt at det ofte ikke er tid til å sende prest eller annen for å overbringe budskapet personlig. Mange får vite om den tragiske nyheten på en ikke-planlagt måte gjennom informasjon spredt på sosiale medier eller via nyhetssider på internett.

Atle Dyregrov

I det siste tiåret har måten vi uttrykker vår sorg også endret seg. Mange uttrykker seg gjennom sosiale medier, på Facebook eller på annen måte.Sorgprotokoller på internett, streaming av begravelser, nettsider som ærer den døde og til og med nettsteder som ivaretar den dødes minne som kan avtales forut for egen død, er blant de endringer som har funnet sted.

Om vi også tar med hvordan unge og voksne kan samle seg i spontane rituelle markeringer på et dødssted eller til minnesmarkeringer på skoler eller samfunnshus, så forstår vi at sorg ikke lengre er begrenset til den indre familie, med begravelsen som eneste mulighet for å markere sin deltagelse.

Sympatisorg

Under OL var vi vitne til hvordan de norske langrennskvinnene markerte sin sorg og sympati med i det offentlige rom etter en av dem mistet sin bror, først til irritasjon for IOC-medlemmer, siden med sterk sympati fra så mange at selv IOC måtte «godkjenne» uttrykket.

Selv om det her var nært kjennskap og slektskap mellom den som døde og de som var berørt, vil jeg si at det som skjedde var at lagvenninnene til Uhrenholdt Jacobsen uttrykte sympatisorg. Jeg vil lansere denne nye betegnelsen for den sorg som nå ofte uttrykkes i det offentlige rom. Dette for å skille det fra vanlig sorg, som selvfølgelig de mest berørte vil kjenne og uttrykke.

Når media skriver at lokalsamfunnet eller kolleger er i dyp sorg etter at en kjent person er død, avspeiler dette en annen type sorg enn den som nære familiemedlemmer og venner opplever.

Vi trenger en term som skiller den vanlige sorg vi kjenner når en nær slektning eller venn dør, fra den «sorg» som lokale eller sentrale politikere uttrykker, eller den kolleger av kjente personer fremfører i media, når offentlige personer dør eller flere dør i en ulykke eller katastrofe.

Selvfølgelig kan mange kjenne at slike dødsfall kommer som en stor overraskelse, men det gir ikke samme følelse av sjokk og nummenhet, vanligvis etterfulgt av en veksling mellom sterke følelser og perioder med nummenhet over tid, som når våre kjære dør.

Vår sympatisorg har en kort tidshorisont, den har mindre intensitet og den reflekterer i mye mindre grad brutte bånd og daglig savn og lengsel.

Sympatisorgens uttrykk

Sympatisorg kan kjennes av svært mange, som store deler av den norske befolkning etter terroren i juli 2011, den kan manifestere seg gjennom rosetog og blomster på rituelle plasser og den kan oppleves som støttende og god av de som har mistet sine.

I sympatisorg kjenner vi medfølelse, men få opplever at daglig tilværelse påvirkes i sterk grad eller at deres daglige funksjonsevne svekkes.

Sympatisorg gjør at vi strekker oss ut mot de som er rammet, det mobiliserer sympatihandlinger, men sjelden vil det kreve noen omstilling i hverdagen.

Sympatisorgen er svært synlig i det moderne medielandskapet. TV, aviser og internett viser sympatien gjennom bilder og muligheter for å dele sin sympati i kommentarfelt, «likes» og sorgprotokoller.

Kanskje fører det også til en konkurranse i sorg – at den dødes verdi måles i den sympati som utløses? Som når en tolker antall personer som kommer i begravelsen som en avspeiling av en persons verdi for andre.

Marit Bjørgen med sørgebånd under OL i Sotsji.

Nye uttrykksformer kan også medføre smerte for de som er direkte rammet, som når en får dødsbudskapet via Internett, ser bilen til en nær slektning avbildet på lokalavisens internettside eller en mottar en tekstmelding som forteller om ulykken.Kommentarfelt og Facebooksider kan avstedkomme smertefulle kommentarer, spre rykter og leve sitt eget liv lenge etter at de nærmeste har tatt sitt farvel.

Det kan være godt, men det kan også medføre smertefulle opplevelser.

Skille mellom sorg og sympatisorg

Jeg håper at vi kan innføre sympatisorg som et nytt begrep slik at vi slipper å høre personer uten en nær relasjon til en nylig avdød si at de er i sorg eller dyp sorg.

At «eierskap» til sorgen er hos de med en nær relasjon til den døde, enten familiemedlemmer eller nære venner.

Med så mye sorg som nå formidles i det offentlige rom er det viktig at vi nyanserer våre sorgbegreper slik at det ikke mister sitt innhold.

Det er flott at mange kjenner sympatisorg, men de er ikke sørgende av den grunn.

Les også

  1. - Facebook er som terapi

  2. De andres død

  3. «Vi må ikke komme dit at den riktige måten å dø på, er på forsiden av avisene»

Les mer om

  1. Debatt