Debatt

Tilregnelighet og bevis

  • Olav Gjelsvik

Man bør skille mellom to ulike skyldbegreper, mellom gjerningsskyld og straffskyld, skriver artikkelforfatteren. Foto: Paal Audestad

Hvis tilregnelighetsutvalget får det som de ønsker, vil mange forbrytere gå fritt rundt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Leder av tilregnelighetsutvalget Georg Fr. Rieber-Mohn svarer Erik Nord i Aftenposten 11. mars, og vil ha sterke krav til bevis om tilregnelighet i straffesaker.

Rieber-Mohn og utvalget mener at en som har begått en forbrytelse skal anses som utilregnelig dersom det kan reises den minste rimelige tvil om hans/hennes tilregnelighet.

Olav Gjelsvik.

Hvis dette forslaget blir vedtatt, vil vi i Norge kunne ha ganske mange forbrytere som går fritt rundt fordi de er erklært friske kort etter frikjennelse på grunn av utilregnelighet.Dette fordi ikke bare de dypt psykotiske blir frikjent, men også mange andre, når det kan reises rimelig tvil om deres tilregnelighet, selv om det er overveiende sannsynlig at de er tilregnelige.

To skyldbegreper

Man bør skille mellom to ulike skyldbegreper, mellom gjerningsskyld og straffskyld.

Man har gjerningsskyld hvis man har utført en gjerning/forbrytelse. Man har straffskyld dersom man var tilregnelig i gjerningsøyeblikket, det vil si ikke lenger var et barn eller var dypt psykotisk.

Spørsmålet er hva slags bevis som skal kreves rundt tilregnelighet.

Vanlig akseptert moral og den respekt vi skylder hverandre tilsier at vi antar alle uskyldige inntil det motsatte er bevist, og antar alle tilregnelige inntil det motsatte er bevist.

Rieber-Mohn og tilregnelighetsutvalget går imidlertid inn for det motsatte av dette når det gjelder tilregnelighet.

De anbefaler at alle skal betraktes som utilregnelige inntil det motsatte er bevist.

Vi er alle enige om at blant dem med gjerningsskyld er det bedre at ti skyldige frifinnes, enn at en uskyldig blir dømt. Det er et alvorlig overgrep mot menneskerett og rettferdighet om en uskyldig blir dømt.

Men når det gjelder tilregnelighet, begår man overgrep enten man feiler den ene eller den andre vei. Det er ille når en som er utilregnelig blir straffet, men også ille for et modent moralsk menneske med gjerningsskyld å bli dømt utilregnelig når man ikke er det.

Vil føre til færrest feil

Siden man har gjerningsskyld vil et normalt tilregnelig menneske se på soningen som fortjent, for å komme videre som et helstøpt menneske. Det vil et moralsk modent og tilregnelig menneske selv kunne erkjenne og ønske å leve etter. En slik verdiholdning er godt fundert i allmenn moral og rettsfilosofi, ut ifra respekt for forbryteren.

Dersom feil begge veier er riktig ille når det gjelder utilregnelighet, er det ikke riktig å vekte feilene slik Rieber-Mohn gjør.

Det viktige når gjerningsskyld er etablert er å unngå enhver feil om tilregnelighet.

Det tilsier at det bare er sannsynlighetsovervekt den ene eller andre vei som skal gjelde ved tilregnelighetsbeslutning i retten. Dette vil føre til færrest feil. Og færrest mulige feil er målet.

Et system som skaper en rekke feilbeslutninger om tilregnelighet, er ikke akseptabelt og kan forårsake store samfunnsproblemer.

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

Les også

  1. Tilregnelighetsutvalget: Psykose som formildende omstendighet

  2. Leder av Tilregnelighetsutvalget skriver: Hvis beviskravet for utilregnlighet blir lavere, vil flere uskyldige og utilregnlige bli dømt

  3. Tilregnelighetsutvalget: Et overraskende beviskrav

Les mer om

  1. Debatt
  2. Rettssikkerhet
  3. Tilregnelighet