Debatt

Å fremme løgnen om islam og Muhammed som ensidig fredsæl, fungerer ikke lenger | Hege Storhaug

  • Hege Storhaug
I sitt innlegg har Osama Rajpoot anklaget Hege Storhaug for å blande sammen islam, politikk og terror i en farlig cocktail. Dette tilbakeviser Hege Storhaug kontant.

Fornektelsen fungerer ikke lenger, skriver Hege Storhaug som svar til religionsviteren Osama Rajpoot.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Til tross for at vel hele verden har forstått at den form for islam som har størst makt sliter med verdi— og voldsproblem som er en sivilisatorisk trussel, prøver enkelte stemmer fremdeles å løfte frem hærføreren, drapsmannen, politikeren og dommeren Muhammed som først og fremst en fredsæl type.

Islamkritikk avvises kontant, det til tross for at historien har lært oss at kritikk av andre religioner har fungert humaniserende og sivilisasjonsbyggende.

- Amhadiyyaene har parkert volds-Muhammed i sin lære

I boken Islam. Den 11. landeplage , har jeg listet opp handlinger utført av profeten Muhammed som har relevans i dag, kanskje aller tydeligst illustrert ved barbariet i Den islamske staten, som sexslaveri av jentebarn og kvinner, henrettelser av «vantro», og systematisk kvinneundertrykking.

Skribenten Osamah Rajpoot (7/1) tilhører minoriteten ahmadiyyaene, som jeg alltid har støttet, fordi de er forfulgt i den sunni- og sjiadominerte verden. Amhadiyyaene har parkert volds-Muhammed i sin lære. All ære til dem for det. At de har beholdt kvinneundertrykkende lovverk etter profeten, er mindre hyggelig. Det skal jeg la ligge.

Osamah Rajpoot: Den pågående migrantkrisen har gitt næring til en aggressiv, polarisert og fiendtlig islamkritikk. I norsk islamdebatt er Hege Storhaug et talende eksempel på dette.

- Rajpoots egen ære står det dårlig til med

Det absurde er at Rajpoot kritiserer oss som kritiserer den åpenbare ekstremismen i sunni- og sjiamiljø særlig knyttet til moskeer også her i Norge. Miljøene dømmer han som «vantro». Hvorfor i all verden går Rajpoot på banen når det handler om sunni- og sjiaekstremisme? Jeg tror jeg har svaret: Han vil forsvare profetens ære.

Rajpoots egen ære står det også noe dårlig til med. Å tillegge andre meninger de aldri har fremmet er nemlig lite å være stolt av. Jeg skriver ingenting i boken min om den såkalte Eurabia-teorien eller andre konspirasjoner. Rajpoot vil heller ikke finne dette i en eneste av de 653 fotnotene.

Å fremme løgnen om Muhammed som ensidig fredsæl, fungerer ikke lenger.

Boken er først og fremst et kulturradikalt frihetsskrift mot den form for islam som har fått makt i Norge og Europa, anført av Brorskapet, salafistene og de langt færre jihadistene, alle med samme mål om en islamstyrt klode. Kun metodene for å nå målet er ulike. Det undrer meg at Rajpoot ikke er vel så bekymret for disse totalitære kreftene som mine muslimske venner i Norge og Pakistan og jeg er.

Å fremme løgnen om islam og Muhammed som ensidig fredsæl, fungerer ikke lenger. Ingen politiker kan i dag beholde troverdighet ved å fortsette i det sporet. At politisk ledelse fremdeles ikke ser ut til å våge å ta et oppgjør med den totalitære ideologien til de tre nevnte gruppene, burde uro oss alle. Det samme gjelder toneangivende mediers redaktører. «Moské-islam» (sunni og sjia) er fredet i leder- og kommentarartiklene deres.

- 2016 blir året da debatten om islams grunnproblem sprekker opp

Jeg mener de frihetsorienterte Mekka-muslimene, som har snudd ryggen til Muhammeds velmaktsdager i Medina, hadde fortjent bedre. For ikke å snakke om «kanarifuglene i gruvene våre», Europas jøder, og kvinner, ikke-muslimer og homofile, som alle er sentrale mål for Muhammeds makt-islam. Min spådom etter det forrykende salget av boken min er dog at 2016 blir året da debatten om islams grunnproblem sprekker opp. Fornektelsen fungerer ikke lenger.

I fjor sommer ble Hege Storhaug portrettert i Aftenposten. Det ble et av årets mest populære intervjuer. Her kan du lese det:

Les også

-Myndighetene spiller langt på vei russisk rulett med Norge

Les mer om

  1. Debatt
  2. Hege Storhaug