Debatt

Kurdisk blåmandag - Kurdistan kan bli delt i to | Sverre Lodgaard

  • Sverre Lodgaard
    Seniorforsker, NUPI

Mandag kveld i forrige uke mistet kurderne Kirkuk til irakske regjeringsstyrker og iranskledede sjiamilitser. Bildet viser irakske styrker i utkanten av Erbil. Khalid Mohammed / AP

Kurderlederen Barzani tok grundig feil da han satset på folkeavstemning om selvstendighet. Han undervurderte det iranske diplomatiet og sprekkdannelser i egne rekker.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Søndag morgen for en drøy uke siden kom Qassem Suleimani, lederen for den iranske revolusjonsgardens operasjoner i Irak og Syria, til Kirkuk. Da hadde kurderne hatt kontroll over byen og de rike oljefeltene i nærheten i tre år. Mandag kveld hadde de mistet byen til irakske regjeringsstyrker og iranskledede sjiamilitser. Et døgn eller to senere hadde de også mistet kontrollen over Sinjar og mesteparten av Nineveh-sletten. Hva skjedde?

For en måned siden ble det holdt rådgivende folkeavstemning om selvstendighet i det irakske Kurdistan. Regionen har 5.5 millioner innbyggere og har vært mer eller mindre selvstyrt i 20 år. Som ventet ble det stort flertall for selvstendighet. Alle så nær som Israel ba dem la være, men kurderlederen Barzani trosset advarslene. Bagdad, Ankara og Teheran falt i armene på hverandre i omforent motstand – også det helt som ventet.

Les også

93 prosent stemte for kurdisk løsrivelse fra Irak

Historie preget av splittelse

Tyrkiske og iranske offiserer søkte samråd på øverste nivå, og Iran stengte grensen mot Kurdistan og holdt felles øvelser med Irak i grenseområdet. Da irakerne kom tilbake derfra, hadde de mange flere med seg. Sjiaer fra andre land forsterket Popular Mobilization Units – militser som ble dannet i 2014 for å stoppe ISILs fremganger – og sammen med regjeringsstyrkene gikk de mot Kirkuk.

Kurderne har en historie preget av splittelse. Barzanis KDP (Kurdistans Demokratiske Parti), med base i Erbil, har stått mot Talibanis PUK (Kurdistans Patriotiske Union), med base i Suleimanyia i det østlige Kurdistan. PUKs deltagelse i folkeavstemningen satt langt inne. Nå brøt de med Erbil, gikk sammen med Iran og åpnet dørene i Kirkuk. Etter Jalal Talibanis sykdom og død har hans kone og sønn ledet partiet. De ble bearbeidet av et drevent iransk diplomati. Politikk og diplomati i Midtøsten er ikke for nybegynnere.

Sterke kort på hånden

Erdogan har hatt et godt forhold til Barzani, men han vil ikke ha noe selvstendig Kurdistan. På samme måte som Iran var redd for uro i sin kurdiske befolkning (8 millioner i Iran), var Erdogan redd for opptrapping av konflikten med sine kurdere (15 millioner i Tyrkia).

Les også

Aftenposten mener: Kurdisk selvstendighet er urealistisk

Han hadde sterke kort på hånden. Inntektene fra oljen som går i rørledning fra Kurdistan til Svartehavet settes inn i en tyrkisk bank, og derifra kunne han sende dem til Bagdad med beskjed om at kurderne må henvende seg dit for å få sin andel. Tyrkia er Kurdistans handelspartner nummer én; Iran er nummer to.

Da inntoget i Kirkuk var et faktum, ble grensen til Iran åpnet igjen slik at oljetransporten via Iran kunne gjenopptas. Nå vanker det belønning for samarbeidet: Oljeinntektene går formodentlig til Talibani-fløyen. Kanskje drypper det på de iranske kurderne også, som lenge har vært lavt prioritert i iransk politikk og strengt kontrollert av Revolusjonsgarden.

Nå ser det ut til at Kurdistan blir delt i to. Talibani-fløyen får området rundt Halabja, Suleimanyia og Kirkuk, mens Barzani blir sittende med Erbil og Duhok. Sammen med en sunniregion i vest og en shiaregion i resten av landet kan det bety et Irak i fire deler, med autonomi for hver av dem i en eller annen grad og form, og med de samme grensene som landet har hatt de siste 100 årene.

Ambisjonene undergravd

Barzani tok grundig feil da han satset på folkeavstemningen. Mange kurdere føler at USA har sviktet dem. Trump har kritisert iranernes politikk i Midtøsten og tatt til orde for nye sanksjoner mot dem, men han har vært passiv, ja fraværende, i det diplomatiske spillet. I stedet har han øst edder og galle over atomavtalen med Iran. De som inntok Kirkuk hadde til overmål moderne amerikanske våpen. At Barzani tok feil av USA kan likevel forstås. Washington ligger langt borte og er kaotisk.

Da er det vanskeligere å skjønne hans undervurdering av sprekkdannelsene i egne rekker og det iranske diplomatiet. At hans tilhengere heiste det kurdiske flagget sammen med det israelske var heller ikke noe sjakktrekk.

Hadde han tatt til orde for en konføderasjon i stedet for selvstendighet, kunne resultatet blitt en formalisering av den autonomien kurderne lenge har hatt. Nå er ambisjonene undergravd og hans egen fremtid usikker.

Interessert i å lese mer?

Kronikk av Bernard-Henri Lévy: Møte med Bassoud Barzani, dagen etter folkeavstemningen

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Folkeavstemning
  2. Iran
  3. Krig
  4. Kurdistan
  5. Irak
  6. Tyrkia
  7. Teheran

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Iraks hær har tatt kontroll over Kirkuk: Kurderne flykter mens arabere og turkmenere feirer

  2. VERDEN

    Kurderne stemte for uavhengighet – nå har de «tapt nesten alt»

  3. VERDEN

    Iran stengte luftrommet, Tyrkia truer med invasjon og Irak sender soldater etter kurdernes valg

  4. VERDEN

    Tillerson i Bagdad etter Iran-kritikk: «Bekymret og litt nedtrykt»

  5. VERDEN

    Iraks kurdere trosser protestene og stemmer over uavhengighet

  6. VERDEN

    Stemmer for uavhengighet idag. Det kan koste kurderne dyrt.