Debatt

Biller og bakterier spiser plast til frokost, lunsj og middag | Anne Sverdrup-Thygeson

  • Anne Sverdrup-Thygeson, professor i biologi ved NMBU

Billelarver og bakterier kan bli viktige hjelpere mot de enorme mengdene plastavfall i verden.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I fjor ble det klart at melbillelarver, som vanligvis betraktes som skadedyr, kan spise isopor. I år fulgte oppdagelsen av bakterier som bryter ned plastflasker. Kanskje kan disse oppdagelsene hjelpe oss med et enormt søppelproblem.

Mer plast enn fisk

Hvert minutt dumpes plast tilsvarende en full søppelbil i havet. Minst like mye havner på landfyllinger, og det øker stadig. For vi elsker plast. Plast er hendig og billig. Vi lager og bruker 20 ganger mer plast pr. år nå enn for 50 år siden.

Mindre enn 10 prosent av denne plasten blir resirkulert. Resten av plastavfallet havner på fyllingen, i grøftekanten eller i havet. En rapport fra Ellen MacArthur Foundation som arbeider for økt resirkulering, anslår at hvis dette fortsetter, vil det i 2050 være mer plastikk enn fisk i havet. Det er fordi plast nedbrytes svært sakte i naturen.

Derfor var det en liten sensasjon da forskere i fjor fant ut at melbillelarver kan spise og bryte ned isopor. Og enda en sensasjon da andre forskere tidligere i år lette seg frem til en bakterie som bryter ned PET, den plasttypen som er i plastflasker.

Milliarder engangskopper av isopor

La oss ta billene først, og deres plastdiett. Her snakker vi om polystyren-plast. Ikke hørt om polystyren før? Jeg vil gjette at du likevel har god kjennskap til den. Polystyren, også kalt isopor, er nemlig materialet som brukes i engangskopper til varm drikke. Bare i USA kastes det 2.5 milliarder slike kopper hvert år, og materialet er blitt regnet som ikke biologisk nedbrytbart. Til nå. For nå viser det seg altså at melbillelarver mumser plastkopper som om det var hverdagskost.

De kinesiske og amerikanske forskerne bak studiene testet flere hundre melbillelarver fra ulike stammer i flere runder med eksperimenter. Alle larvene tilhørte arten Tenebrio molitor – en art som lever utendørs i Sør-Norge, og som iblant også dukker opp innendørs dersom fuktige melrester blir liggende lenge i skapet. Forskerne fant at isopor gikk ned på høykant, og at larvene på denne sære dietten forpuppet seg og klekket til voksne biller som vanlig.

På en måned hadde 500 kinesiske melbillelarver spist opp en tredjedel av de 5,8 grammene med isopor de fikk servert. Alt som ble igjen var litt karbondioksid og en dash billebæsj – som ifølge forskerne er ren nok til å brukes som plantejord. Overlevelsen var ikke forskjellig mellom larver som fikk vanlig mat og larver på isopor-diett.

Slankekost

Men noe kraftfôr kan det knapt kalles, en diett av isopor er ikke å anbefale en melbillelarve som skal fete seg opp. I et annet eksperiment sammenlignet forskerne nemlig tre grupper: Larver som fikk isopor, larver som fikk en slags cornflakes og larver som ikke fikk noen ting. Cornflakes-larvene la på seg 36 prosent mens isopor-larvene sto på stedet hvil. Likevel var de langt bedre stilt enn de sultende stakkarene som mistet en fjerdedel av vekten på de to ukene eksperimentet pågikk.

Strengt tatt er det ikke billene selv som gjør jobben med å bryte ned isopor-plasten. De er avhengige av noen hyggelige bakterier de har i tarmen. Når forskerne ga larvene antibiotika som tok knekken på tarmfloraen, sluttet også billenes plastnedbrytning. Så antagelig er nedbrytningen av plast avhengig av den kombinerte innsatsen til både bille og bakterie, men dette må det mer forskning til for å finne ut av.

Bakterier knasker plastflasker

Så viser det seg at nettopp bakterier også kan være svaret på plastflaske-søppelproblemet. I den nye studien lette forskere fra Japan seg gjennom et par hundre ulike plastforurensede prøver, fra både jord og vann, på jakt etter små venner som hadde utviklet sære matvaner. Og jammen fant de en bakterie som knasket plastflasker dypt der nede i grumset.

Bakterien bryter ned plast relativt raskt, og er enkel å dyrke. Dessuten fant man nå frem til selve mekanismen, nemlig to enzymer. Enzymer er små, biologiske katalysatorer som får ting til å skje i levende organismer. Det viste seg også at disse enzymene kunne bryte ned plastflaskene uten hjelp av bakterier.

Den finurlige naturen

Dette kan være et skritt på veien mot en mulig løsning av plastproblemet, men hvordan det skal gjøres i praksis, må det forskes mer på. I mellomtiden kan vi jo ta dette til ettertanke: Vi mennesker er snare til å sortere andre arter etter om de er nyttige eller unyttige for oss. De som havner i den siste gruppen vil vi helst bli kvitt. Men naturen er ganske finurlig innrettet, og med bedre kunnskap vil vi stadig oppdage nye lure løsninger der ute. Derfor er det er så viktig å ta vare på natur og alle artene som lever der. Enten vi ser dem som nyttige eller ei.

Kilder: Yang et al. 2015. Biodegradation and Mineralization of Polystyrene by Plastic-Eating Mealworms: Part 1 and Part 2. Environ Sci Technol.

Yoshida et al. 2016.A bacterium that degrades and assimilates poly(ethylene terephthalate). Science

Twitter: @annesver

Og enda mer om forurensning til lands og til vanns:

Les mer om

  1. Miljøvern
  2. Biologi