Debatt

Makten hoper seg opp | Knut Olav Åmås

  • Knut Olav Åmås, spaltist

Mannen til venstre boltrer seg ikke i medieoffentligheten, men er blant Norges 25 mektigste, ifølge en ny bok. Statssekretær Lars Øy (H) ved Statsministerens kontor - og selvsagt statsminister Erna Solberg - står på denne listen, men kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (t.h.) gjør det ikke. Foto: Aleksander Andersen / SCANPIX

Mange blir frustrert over at makten ikke er mer «rettferdig» fordelt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den tyngste elitemakten i Norge er fortsatt overraskende ujevnt fordelt når det gjelder kjønn og geografi. Den største makten klumper seg kraftig sammen, spesielt helt på toppen. Det er naiv virkelighetsforvrengning ikke å se det.

Knut Olav Åmås, spaltist Foto: Signe Dons

Men når fakta er ubehagelige, er responsen motstand og moralsk harme. Når virkeligheten ikke er helt slik kommentatorer og debattanter vil den skal være, er det lettere å bagatellisere og fornekte det upassende budskapet.

Menn bosatt i Oslo dominerer

De siste ukene har budt på en fascinerende studie i kommentatorer og opinionslederes forhold til hvem som har makt i Norge, hvordan og hvorfor.

Etter at jeg var med på å utgi boken Makteliten med analyser av maktforhold i de ulike samfunnssektorene og lister og begrunnelser for de 252 mektigste kvinner og menn, har én ting overrasket meg:
Det finnes en naiv forestilling om hvor jevnt og rettferdig makten burde være fordelt. Den fortrenger den litt mer ubehagelige innsikten i hvordan den faktisk er konsentrert – i påfallende høy grad til menn bosatt i Oslo.

Makten hoper seg opp

Det er en manglende vilje til å innse det ubehagelige faktum at også i et egalitært og gjennomsiktig land som Norge, hoper makten seg fortsatt veldig konsentrert opp.

Det gjelder spesielt den virkelig «harde» makten med direkte innflytelse over – beslutninger innen partipolitikk og privat næringsliv, eventuelt direkte innflytelse på beslutningstagerne, som ledende byråkrater, rådgivere, konsulenter og advokater. Her er det en rekke ukjente personer som ikke boltrer seg i medieoffentligheten, men som er mer innflytelsesrike enn kommentatorene.

Likevel får vi være glad for at de fleste navn som dukker opp i maktkartlegginger tross alt ikke er helt ukjente. Det ville være et sykdomstegn i et relativt gjennomsiktig samfunn.

Store kjønnsforskjeller

Ønsketenkningen om hvordan makten burde være spredt preger også kommentatorer som kjenner det norske samfunnet. Arne Strand (Dagsavisen 1. september) er visst en av dem som ikke tror på at toppen av makteliten i Norge består av veldig mange flere menn enn kvinner – 70 prosent menn i gjennomsnitt og så mye som 80 prosent i næringslivet, mens det er lite grann jevnere i politikk, forvaltning og organisasjoner.

Egon Holstad (i Tromsø 7. september) kan ikke skjønne at mindre enn et dusin av landets aller mektigste kommer fra Nord-Norge. Men heller ikke når det gjelder geografi er Norge helt «rettferdig». Jo da, motmakt eksisterer, ikke minst i politikken, men ellers finnes det faktisk relativt få utenfor Oslo med nasjonal toppmakt. Maktkartleggingen har forresten ført til sjeldent ærlige debatter om hvorfor Nord-Norge er så relativt avmektig.

Enkeltpersoners egenskaper og ressurser teller også

Hvis vi skal greie å tegne makten i Norge realistisk, uten å kvotere et eneste navn og drive ønsketenkning om hvordan det helhetlig sett «burde» være, er det nødvendig å innse at den virkelig harde toppmakten er systematisk skjevdelt både på kjønn og geografi.

Samtidig er det ikke bare strukturer, systemer og posisjoner som avgjør. Enkeltpersoner og deres egenskaper og ressurser teller faktisk tungt til syvende og sist. Hvis vi ikke ser de strategiske aktørene, er det mye vi går glipp av.

De siste ukene har vist at vi har en offentlighet som ikke er særlig god til å reflektere tøft og realistisk om makt i Norge. Dét gleder nok bare de mektigste.

Knut Olav Åmås er direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Han er spaltist i Aftenposten annenhver uke og skriver da på egne vegne.

Følg og delta i debattene på Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Her er noen eldre artikler om makteliten i Norge:

Les også

  1. Lider forskning og utvikling under økonomene?

  2. Den ukjente makteliten

  3. Makteliten møtes

Les mer om

  1. Politikk
  2. Knut Olav Åmås