Debatt

Norsk utenrikspolitikk: forsiktig, uklar og litt overalt | Anniken Huitfeldt

  • Anniken Huitfeldt, leder, Stortingets utenriks- og forsvarskomité (A)

En mer utrygg verden krever en klarere retning i utenrikspolitikken. Regjeringen har på viktige områder levert det motsatte.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Internasjonal politikk har de siste årene vært preget av dramatiske terroraksjoner, flyktningkrisen, fremgang for antidemokratiske krefter og en uforutsigbar nabo i øst med vilje og evne til å bruke militærmakt.

Vi opplever at verden er blitt mer utrygg og at internasjonale hendelser har fått innvirkning på vår følelse av trygghet her hjemme.

Regjeringen gjør mye riktig

Dagens regjering har gjort mye riktig: Uttransportering av kjemiske våpen fra Syria, giverkonferansen for Syria-flyktningene, solidaritet med våre NATO-allierte, satsing på utdanning for jenter og trening av soldater til kampen mot ISIL har vært viktige initiativer hvor Regjeringen har bred støtte i Stortinget.

Det er likevel noe som mangler. Utenriksministerens redegjørelse for Stortinget i mars bar mer preg av å beskrive en mer krevende internasjonal situasjon enn klare tanker om hvordan den nye situasjonen rundt oss skal møtes.

En krevende situasjon behøver ikke begrense vårt utenrikspolitiske handlingsrom. Tvert imot. Vi har et annet handlingsrom enn mange av våre nære allierte. Norge kan og bør være en internasjonal aktør med en tydelig politikk og klare mål. Aktører «midt i feltet» bringer sjelden verden fremover.

Behov for mer debatt

For å kunne utgjøre en forskjell og bidra til å løse verdens mange kriser og problemer, trenger vi større vilje og mot til også å gå nye veier. Og vi behøver en kontinuerlig diskusjon om våre strategiske prioriteringer. Når utenrikspolitikken blir viktigere, er det behov for mer debatt.

Den nylig fremlagte Afghanistan-rapporten oppfordret til mer åpenhet. Fra Arbeiderpartiet har vi støttet Norges militære bidrag til koalisjonen mot ISIL. Men når vi nå utvider vår innsats, mener vi at Regjeringen bør redegjøre for dette bidraget i et åpent storting.

Nordområdepolitikken rammes av mangelen på strategisk tenkning. Jeg slutter fullt ut opp om sanksjonene og fordømmelsen av Russlands politikk i Ukraina. Vårt forhold til Russland må baseres på fasthet og forutsigbarhet. Men i en krevende situasjon mener jeg Norge burde støttet mer opp under det gode arbeidet som gjøres mellom russiske og norske representanter i nord.

Dialogen med vår nabo i øst må opprettholdes

Norge bør gjøre mer for å opprettholde dialogen med vår nabo i øst og fremme nye tiltak for å beholde nordområdene som et lavspenningsområde. Dette var Norges linje også under de mørkeste periodene av den kalde krigen og utgjør et norsk globalt bidrag til lavere spenning som vi må videreføre.

Afghanistan-utvalget ga anerkjennelse til forsøket på å få til dialog med den moderate delen av Taliban, selv om disse samtalene ikke førte frem. Å fremme dialog og drive forsoningsarbeid, krever dristighet i norsk utenrikstjeneste. Vi trenger heller ikke alltid søke andres godkjenning.

Dagens regjering har kuttet i bevilgningene til freds- og forsoningsarbeid. Mitt inntrykk er at viljen til å engasjere oss i kompliserte politiske situasjoner er mindre. Vår innsats kan få stor betydning. I Colombia kan for eksempel Norges engasjement over flere år nå bidra til å løse konflikten som har skapt flest flyktninger på det amerikanske kontinent.

Brobygger i Midtøsten

Den litt målløse forsiktighetslinjen preger også vår rolle i konflikten mellom Palestina og Israel. Fredsprosessen ligger i ruiner. Hvis vi ikke reagerer på folkerettsbrudd og ulovlige bosettinger i frykt for å miste vår rolle som brobygger, styrkes den sterkeste part i konflikten for hver dag som går.

Vi bør også innta en mindre duknakket rolle innen atomnedrustning. Arbeidet for balansert atomnedrustning i tråd med ikkespredningsavtalen trenger nå nye initiativer og engasjement. Den geopolitiske spenningen i verden var langt høyere i 1986 da presidentene Reagan og Gorbatsjov møttes i Reykjavik og først formulerte målet om en verden fri for kjernevåpen.

Utenriksministeren har ikke maktet å følge opp Norges rolle i den internasjonale utviklingsdebatten. Organiseringen av Utenriksdepartementet uten en egen utviklingsminister, har bidratt til å redusere Norges stemme internasjonalt. Samtidig har en egen statsråd for EU- og EØS-saker fratatt utenriksministeren viktige virkemidler i sikkerhets- og handelspolitikken.

Konsentrering av bistandsinnsats

Ambisjonene om en sterkere konsentrering av bistandsinnsatsen har ikke gitt store resultater. Tematisk er vi fremdeles litt overalt. Nye satsinger kommer stadig til.

Afghanistan-rapporten viser hvor vanskelig det er å drive bistand i sårbare stater, et område som nå skal prioriteres høyere i norsk bistand. Innsats i sårbare stater krever også tålmodighet. Sør-Sudan er verdens yngste og dessverre også en svært sårbar stat. Norge har hatt en unik rolle i landet, men i Utenriksdepartementet står Sør-Sudan-desken nærmest tom.

I svake stater oppstår også dilemmaer når vi skal bygge et mer robust statsapparat, samtidig som vår støtte via frivillige organisasjoner kan bidra til å svekke statsapparatet og tiltrekke seg de mest kompetente menneskene i samfunnene vi skal bygge opp.

Regjeringens forslag i fjor høst til store kutt i støtten til FN-organisasjoner, var ikke basert på faglige vurderinger. Norge har gjennom flere tiår vært en sentral støttespiller i å bygge opp FN-systemet. Når FN-støtten nå bygges ned, i skyggen av dagsaktuelle kriser, blir vi retningsgivende: At til og med Norge reduserer bidragene, gir andre land legitimitet til å gjøre det samme. Norske FN-kutt får dermed en effekt langt ut over de beløp Norge reduserer med.

Bidra til redusert spenning

Når hendelser internasjonalt i større grad påvirker oss her hjemme, blir utenrikspolitikken viktigere. Det er ingen automatisk kobling mellom økt trygghet for Norge og en uklar forsiktighetslinje i utenrikspolitikken. Tvert om krever en mer utrygg verden en utenrikspolitikk innrettet for å gjøre en innsats for fred og forsoning og for å bidra til redusert spenning i våre nærområder.

Vi trenger klare mål for hvor og hvordan Norge skal utgjøre en forskjell. Det er slik vi gjør oss relevant, blir lyttet til og kan fremme våre interesser.

Twitter: @AHuitfeldt

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
på Facebook og Twitter

Mer norsk utenrikspolitikk:

  1. Les også

    Arendalsuka: Når 400 kjemper om folks oppmerksomhet, kan ikke alle vinne.

Les mer om

  1. Arendalsuka
  2. Utenrikspolitikk

Arendalsuka

  1. NORGE

    Foto: Torgeir Strandberg

  2. NORGE

    Cybersikkerhet: Telenors sikkerhetsdirektør maner til økt samarbeid

  3. POLITIKK

    Høyre dropper karakterer fra 5. klasse

  4. OSLO

    Nasjonalt bylivsenter skal styrke byutviklingen

  5. POLITIKK

    - Jeg har sett hvordan skandalene kommer og går, de har blitt større og større

  6. OSLO

    Lover tøffere boligpolitikk i Oslo