Kunnskap er makt – både for den som deler kunnskap og for den som mottar. Inviterer vi venner på middag vet vi som regel hva slags mat de liker og hva de interesserer seg for. Vi kjenner såpass til familieforhold, jobb og fritidsinteresser at samtalen glir uanstrengt. Noe av den samme mekanismen gjelder i stor skala, når våre brukere gir for eksempel Aftenposten og Schibsted tilgang på data om seg selv.
Konkret bruker vi data til å tilpasse innhold og foreslå artikler basert på det brukergrupper har lest tidligere, og for å vise dem relevante lokale nyheter, tilbud eller værmeldingen der de er. Akkurat på samme måte som vi er vant til å få anbefalinger basert på data vi gir fra oss til tjenester som Netflix og Spotify.
Fortsatt redaktørstyrt
I Schibsted har vi ikke tenkt å overlate skreddersømmen til datamaskiner alene. Vi tror på det vi kaller redaktørstyrte algoritmer, blant annet for å sikre at alle får tilgang på det viktigste.
Vi i Schibsted er en del av det datadrevne samfunnet. Persondata har stor verdi for alle som driver massekommunikasjon, enten det dreier seg om journalistikk eller kommersielle budskap, og vi er bare i den spede begynnelse av en utvikling der nye tjenester utvikles og tilpasses den enkeltes behov.
Dette er også grunnen til at det er viktig å ha regler for behandling av persondata. Innføringen av EUs nye personvernregler (GDPR) setter fart i debatten rundt innsamling og bruk av persondata.
Åpen debatt om persondata
Det er et grunnprinsipp som følger av GDPR at den enkelte eier data om seg selv. Vi i Schibsted, som alle andre aktører som samler og bruker persondata, må være ansvaret bevisst og gi brukere mulighet til å ta opplyste valg om hva de vil dele, i systemer som er åpne, tilgjengelige og mulige å forstå.
Dette bruker vi store ressurser på i Schibsted nå, og det vil være et kontinuerlig arbeid for stadig å bli bedre fremover.
Vi ønsker også å bidra til en god og åpen debatt om persondata, hvordan data brukes, av hvem og til hvilket formål. Vi har store mengder data, og vi skal fortelle om hva vi gjør og være lydhøre for innspill.
Det er likevel langt fra oss som bruker persondata for å gi leserne et best mulig tilbud, til globale dataimperier og propagandamaskiner.
Data kan brukes og misbrukes
Facebook står i en særstilling når det gjelder persondata. Etter 70 «likes» på Facebook vet datamaskinene mer om deg enn dine nærmeste venner. Etter 300 «likes» vet de mer enn ektefellen din. Det viser en omfattende studie gjort av forskere ved universitetene Stanford og Cambridge.
Dette er kunnskap om langt mer enn preferanser for varer og tjenester – her er vi langt inne menneskers holdninger og psyke.
Facebook har passert to milliarder brukere. Vi har allerede sett hvordan en massiv mengde persondata kan brukes til manipulasjon som kan avgjøre valg og gripe langt inn i demokratiske prosesser.
Fremtiden er datadrevet. Vi ønsker å delta i denne utviklingen og tilby produkter og tjenester som er relevante for brukerne våre. I Schibsted tror vi det er viktig at verdifulle data ikke samles hos kun et lite antall internasjonale teknologigiganter.
Vi har allerede sett at det kan bli et demokratisk problem.
Vårt fremste ansvar i omgangen med brukerdata er at vi håndterer dataene brukerne deler med oss på en sikker, brukervennlig og forsvarlig måte – en måte som gir god verdi tilbake for de opplysningene man deler.
Aftenposten er en del av Schibsted-konsernet.
Følg og delta i debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter