Debatt

Vi trenger mer samarbeid, ikke mindre | Erna Solberg

Det er et paradoks at noen land velger å søke seg vekk fra internasjonale løsninger.

En liberal verdensorden er avgjørende for et land som Norge. Da må vi også bidra selv. Derfor har Norge lansert sitt kandidatur for et sete i FNs sikkerhetsråd, skriver Erna Solberg, her fotografert i Sikkerhetsrådsalen sist søndag, under sitt USA-besøk. Pontus Höök, NTB scanpix

  • Erna Solberg
    statsminister (H)

Norge er et lite samfunn i en globalisert verden. Mange av utfordringene vi står overfor, men også mye av det vi nyter godt av, kommer som et resultat av globale trender. Sagt på en annen måte: innenrikspolitikken henger uløselig sammen med utenrikspolitikken, og omvendt.

Mer utfordrende enn på lenge

Vi ser at problemer som starter utenfor landets grenser, påvirker oss direkte her hjemme. Det kan være handelsutfordringer, ekstremisme, klimautfordringer og sikkerhetspolitiske utfordringer.

Verden, og dermed Norge, står overfor en mer utfordrende utenriks- og sikkerhetspolitisk situasjon enn på lenge. Voldelig ekstremisme og internasjonal terrorisme rammer også nordmenn og Norge. Krig, konflikt og globale sikkerhetsutfordringer innebærer store humanitære utfordringer og fører til omfattende brudd på menneskerettighetene. Konsekvensene berører oss.

Uforutsigbarheten øker

Vi ser økt uforutsigbarhet i internasjonal politikk. Brexit og tendenser til handelskrig mellom stormaktene har tvunget oss til å reflektere over hva mindre internasjonalt samarbeid kan innebære.

For Norge er EØS-avtalen og tilknytning til det indre marked helt avgjørende. Om lag 80 % av vår eksport går til EØS-området.

Økt proteksjonisme over tid vil ramme norsk økonomi og er åpenbart ikke i vår interesse. I en slik situasjon blir EØS-avtalen stadig viktigere. Ikke bare som frihandelsavtale, men som politisk fellesskap der vi kan stole på at våre største handelspartnere er nettopp det – partnere.

Bærekraftsmålene

FNs 17 bærekraftsmål er en erkjennelse av at globale utfordringer henger tett sammen – med hverandre og med nasjonal politikk. Klimaendringer, forsøpling av havene, migrasjon og helse er noen eksempler på grenseløse saker som krever internasjonale strategier, men også nasjonale tiltak.

Les også

Her tygger isbjørnungene på plastsøppel. Økende problem i Arktis.

Det er derfor et paradoks at noen land velger å søke seg vekk fra internasjonale løsninger. Det er desto viktigere at land som Norge fortsetter å arbeide for å fremme samarbeid og utvikle internasjonale institusjoner. Dette ligger til grunn for Regjeringens utenrikspolitikk.

USAs avgjørelse er sterkt beklagelig

Internasjonalt samarbeid virker. Fattigdommen i verden reduseres, og stadig flere mennesker får tilgang til utdanning og helsetjenester.

FNs bærekraftsmål, FNs handlingsplan for finansiering av bærekraftig utvikling og klimaavtalen fra Paris viser at verdenssamfunnet evner å samles om viktige beslutninger, selv om USAs avgjørelse om å trekke seg fra klimaavtalen er sterkt beklagelig.

Terrorisme

Kampen mot terrorisme er et annet eksempel på at internasjonalt samarbeid har lykkes. Trusselen fra IS er kraftig redusert takket være 79 land som har stått sammen i en koalisjon. Men også FN-institusjoner spiller en avgjørende rolle i bekjempelsen av terrorisme.

Når jeg, og flere regjeringsmedlemmer, deltar på åpningen av FNs generalforsamling denne uken, er det fordi det er i vår nasjonale interesse. Vi diskuterer og søker løsninger på utfordringer som også berører oss. Her får vi muligheten til å påvirke andre, lære av andre og fremme norske synspunkter.

Norges kandidatur i Sikkerhetsrådet

En liberal verdensorden er avgjørende for et land som Norge. Da må vi også bidra selv. Derfor har Norge lansert sitt kandidatur for et sete i FNs sikkerhetsråd i 2021–2022.

Les også

Tre grunner til at Norge bør med i FNs sikkerhetsråd

Sikkerhetsrådet skal være det sentrale organ for å skape global trygghet og stabilitet. Vi vil bidra til et transparent og representativt Sikkerhetsråd, bygge tillit til- og i rådet og fokusere på sammenhengen mellom bærekraft og sikkerhet.

Siden 2016 har jeg hatt en pådriverrolle for bærekraftsmålene.

Bærekraftsmålene ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015. Målene skal redusere fattigdom, sikre bedre helse og utdanning, minske ulikhet og fremme fred og sikkerhet.

Siden 2016 har jeg hatt en pådriverrolle for bærekraftsmålene. Det er et arbeid for alles beste, men også et arbeid som gir Norge en stemme. Vi er blitt invitert inn som gjester i G20 og G7 og har forsøkt å bringe inn kunnskap, kompetanse og bidrag til samarbeid og effektive løsninger på områder som hav, helse og utdanning.

Bærekraftsmålene gjelder ikke bare utviklingsland eller land som er berørt av konflikt. De gjelder også oss her hjemme. I FN denne uken deltar jeg for eksempel på et møte om ikke-smittsomme sykdommer, der vi diskuterer tiltak for å redusere dødeligheten av sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer. Dette er tema som berører oss alle.

Klodens havområder

Bærekraftig utnyttelse av havet og arbeidet mot marin forsøpling er et annet tema der Norge tar en lederrolle. Denne uken samlet jeg et internasjonalt panel med ledere fra alle verdensdeler for å diskutere bærekraftig havøkonomi.

Høynivåpanelet og ekspertgruppen skal bidra til å sette agenda for globale tiltak for mer effektiv forvaltning og smartere og sunnere økonomisk aktivitet i verdenshavene, også i våre egne havområder.

Regjeringen ønsker å skape et bærekraftig velferdssamfunn og et tryggere Norge. Et Norge som er økonomisk, klimamessig og sosialt bærekraftig. Dette krever at vi jobber mer, ikke mindre, sammen med andre for å finne de gode løsningene.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Utenrikspolitikk
  2. FNs sikkerhetsråd
  3. FN
  4. Debatt

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Norske prioriteringer for medlemskap i FNs sikkerhetsråd

  2. DEBATT

    Norge ønsker en plass i FNs sikkerhetsråd. Her er et løfte om støtte fra Kasakhstan.

  3. DEBATT

    Norge har en bevisst Kina-politikk

  4. DEBATT

    Intet vakuum i nord, Støre

  5. KOMMENTAR

    Det er dristig å gå inn til bøllene i Sikkerhetsrådet. Men for Norge er det riktig.

  6. VERDEN

    Statsministeren om Erik Solheim-bråket: – Vi er opptatt av at man ikke skal sløse med penger i FN