Kort sagt, tirsdag 2. oktober
Antall sykesenger, fotgjengere, y-blokken og miljømarkering i Oslo. Dette er dagens kortinnlegg!
Fake news?
18. september beskyldte James Stove Lorentzen (H), komitéleder av Helse- og sosialkomiteen i bystyret, meg for usannheter og propaganda fordi jeg sa til NRK at 1000 sykesenger på Ullevål skal legges ned.
Avdelingene i Oslo universitetssykehus går på tvers av geografi og sengene telles pr. avdeling, ikke pr. sted. Vi bringer fakta, portørene på Ullevål har reelle sengetall: Det er i overkant av 1000 senger på Ullevål. Jeg inviterer deg til å bli med å telle, gjerne sammen med Aftenposten.
Vi får selvsagt nye senger på Gaustad og Aker, men hvor mange har vi ennå ikke svar på.
At vi må vite hva vi har og hva vi får, er åpenbart. Kritiske spørsmål og debatt om et prosjekt til 40 milliarder, er en styrke for demokratiet. Å være opptatt av kapasitet er din jobb som leder av helse- og sosialkomiteen – ikke å kneble motstand med beskyldninger om fake news.
Lene Haug, leder, Helsepartiet Oslo, styremedlem i Redd Ullevål sykehus
Hvem taler fotgjengernes sak?
«To av tre synes det er farlig å sykle i Oslo», står det i avisen mandag 24. september.
Det kan sikkert være riktig. Men å være fotgjenger oppleves som minst like farlig på grunn av syklistene! Det kan jeg ikke se at noen har skrevet om. Syklistene føles «truende» for oss fotgjengere og dukker opp «overalt». Bakfra, forfra og fra siden.
Mange raser av sted som om de skulle ha stjålet sykkelen. Min erfaring er at det er farlig og lite hyggelig å gå på fortau og andre steder hvor syklistene slipper til.
Siste erfaring var i det åpne «terrenget» mellom Rådhuset, Vestbanen og Aker brygge i rushtiden. En meget ubehagelig og ikke minst farlig opplevelse for en fotgjenger. «Nestenulykkene» sto i kø! Aldri mer dit i rushtiden. Det kan jeg heldigvis som pensjonist gjennomføre.
Det snakkes altfor mye om syklisters forhold til biler og altfor lite om det like farlige forhold som har utviklet seg mellom fotgjenger og syklist.
Etter at «sykkel og gange» er blitt det eneste som gjelder: Hva skal vi gjøre som snart ikke tør «å gange» og ikke har sykkel?
Jeg tror begge deler er blitt like farlig!
Gustav Peter Blom, ingeniør, pensjonist og antisyklist
En skam ikke å snu
Med Ola Elvestuens (V) appell ved Y-blokken i 2015 friskt i minne («Man river ikke en Picasso!») ante man et håp om vending i saken, ifm. pressekonferansen 28. september. Men tross nedskalering opprettholdes rivningsvedtaket.
Arkitekt Gudmund Stokke hevder Y-blokken ikke passer inn i byen (Aftenposten 23. september). Romdannende i tre retninger har bygget imidlertid et stort, uutnyttet urbant potensial.
Selvsagt kan Y-blokken integreres i fremtidens bilfrie regjeringskvartal, der byrommene tas i bruk på nye vis!
Det er ingen skam å snu, heter det, men i denne saken, V, H og FrP, er det en skam ikke å snu. Hadde det ikke vært for terrorangrepet i 2011, hadde bygningen vært fredet. Saken har vakt oppsikt internasjonalt – hvordan forvalter Norge sine kulturminner?
Hvordan kan regjering og storting forsvare å rive det åpenbart verdifulle og samtidig fullt ut brukbare?
Lytt til landets kulturminnevernmyndigheter! De har gitt klar beskjed om hva vi ikke har råd til å miste. Og da har jeg ikke nevnt Picasso med et ord.
Kjersti Hembre, sivilarkitekt MNAL, på vegne av Støtteaksjon for å bevare Y-blokka
Tilgjengelig for bevegelseshemmede?
Det skal brukes over 100 millioner skattekroner i Oslo på miljømarkering i 2019. Jeg lurer på hvor mange arrangementer som blir tilgjengelige for bevegelseshemmede. Det betyr blant annet mulighet for å parkere nær arrangementsstedene. Takvandring er neppe noe for rullestolbrukere.
Nina Rødsten, Oslo
