Svenske tilstander i Liseberg | Tegnehanne
Dette er øyeblikket hvor en god, informativ seksualundervisning ville kommet godt med. Dessverre hadde jeg aldri fått det.
Da jeg var rundt 11 år spilte jeg althorn i Frøyland skolekorps. Dette året var vi på seminar i Göteborg. En av dagene skulle vi til fornøyelsesparken Liseberg, og alle barna gledet seg som om det skulle vært julaften og bursdag samtidig.
Jeg har aldri likt fart og spenning, og er derfor spesielt lite glad i berg-og-dal-baner. Min definisjon av fornøyelse er å sitte helt stille på et trygt sted, ikke det diametralt motsatte. Jeg sov veldig lite før denne dagen.
En ny berg-og-dal-bane hadde akkurat åpnet. Et tremonster kalt Balder.
Relevant tilleggsopplysning: Jeg klarer på ingen måte stå imot gruppepress. Den eneste grunnen til at jeg ikke er en narkoman på randen av samfunnet er at jeg bare er blitt tilbudt narkotika to ganger totalt i mitt liv, og begge gangene var det hasj, og begge gangene sa alle vennene mine nei, ergo var det ingen form for press.
Balder, derimot.
Jeg overlevde åpenbart turen, men så ...
Dette er øyeblikket hvor en god, informativ seksualundervisning ville kommet godt med. Dessverre hadde jeg aldri fått det, og trodde blodet i trusen mi var indre blødning fra det traumet jeg ble utsatt for oppe i Balder.
En gjengående faktor for skam og frykt i barndommen min er manglende kunnskap. Det samme skjedde da jeg i Syden i 2003 fikk rastafletter, gikk med disse i en måned, og etterpå mistet masse hår og var sikker på at jeg hadde fått kreft og skulle dø innen kort tid.
I tiden etter Balder gikk jeg gjennom en lignende periode.
Omtrent et halvår etterpå fikk jeg ordentlig mensen, lærte meg hva det var, og har hatt det hver måned siden.
Berg-og-dal-baner, derimot, har jeg holdt meg langt unna.
På Twitter: @tegnehanne
