Debatt

Disney inn i identitetspolitikken | Øyvind Kalnes

  • Øyvind Kalnes
    amanuensis ved Høgskolen Innlandet

Superhelten kong T'Challa (Chadwick Boseman, sammen to av sine hjelpere Nakia (Lupita Nyong'o) og Okoye (Danai Gurira) er de nye heltene i Marvel-universet. Filmen kan også forstås som en kommentar til ulike strategier i svartes kamp for sine rettigheter, så vel som USAs rolle i verden, skriver Øyvind Kalnes. Foto: Marvel Studios

Filmen Black Panther viser at det er mulig for globale aktører som Disney å ta politisk stilling og fortsatt tjene penger.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Via superhelt-varemerket Marvel lanserte Disney-konsernet i midten av februar filmen Black Panther. Omtalen har vært enestående positiv. Til dels fordi filmen er så til de grader velgjort. Men like mye fordi produsenter og filmskapere av en film av denne typen våger å være direkte og åpent «politisk korrekt» i en periode hvor det har dannet seg en isfront mot det en gang korrekte.

Mest iøynefallende er at omtrent alle de viktige rollene, inkludert hovedrollen som panteren, er besatt av svarte skuespillere.

Resultatet er en film som trekker med stolthet på lett kitschaktig afrofuturisme som identitetsbyggende virkemiddel og presenterer kontroverser om politisk strategi for svart frigjøring.

Skuespilleren Chadwick Boseman i rollen som superhelten Black Panter i filmen med sammen navn. Den er filmhistoriens åttende mest lønnsomme åpningsfilm. Foto: Matt Kennedy / TT / NTB scanpix

Rase og identitet

Ideen om at rase utgjør et hovedskille og gjerne grunnlag for rangordning mellom mennesker, var noe liberale optimister forventet ville forsvinne med slutten av den kalde krigen og opphøret av det sørafrikanske apartheidregimet. Det var naivt.

Hvit identitet er igjen sentral på den politiske dagsorden. Høyrepopulistiske partier og politikere har ridd på denne bølgen – og i noen tilfeller landet midt i maktens sentrum. Rase og innvandring er blitt klare markører i politikken.

Dette bygger opp under en forestilling om det amerikanske, nasjonale fellesskapet som grunnleggende hvitt. Andre raser, som svarte og latinamerikanere kan ikke bli en likeverdig del.

Verden utenfor blir betraktet som truende eller mindreverdig. Det svarte Afrika faller normalt bare under det siste. Men frykten for spredning av farer som dødelige sykdommer, kriminalitet eller terrorisme gjør at det periodevis også fremstilles som truende.

Rasebasert identitetspolitikk er dermed igjen blitt sentralt. Gjerne i samrøre med nasjon og religion.

Donald Trumps valgseier i 2016 og påfølgende presidentperiode har markerte dette til de grader. Ikke bare med slagordet America First, men også med undertonen av at det var det hvite Amerika som skulle settes først.

Danai Gurira, Lupita Nyong'o and Florence Kasumba som spiller krigere i teknologisk, avanserte Wakanda er blitt viltige rollemodeller for svarte jenter. Foto: Matt Kennedy / TT / NTB scanpix

Black to the Future

Midt opp i dette produserer Disney Black Panther. Ved siden av at filmen er vellaget, er den tydelig når det gjelder svart identitetspolitikk. Afroamerikaneres stilling i USA og Afrikas stilling i det internasjonale samfunn er temaet som ligger under i kampen mellom superhelt og superskurk.

Filmen er hjemmehørende i en særpreget kunstnerisk tilnærming kjent som afrofuturisme.

Begrepet viser til hvordan afroamerikanske tema ble behandlet og gitt kunstnerisk uttrykk gjennom forestillinger om svartes muligheter i fremtidens teknologi. All den tid dette er fiksjon, åpnes det selvsagt også for alternative forestillinger om fortiden. I det hele tatt er Black Panther også en drøm om hvordan alt kunne vært annerledes uten koloniherrer og slavehandlere.

Polarisering på 60-tallet

Samtidig tar filmen opp tråden fra svartes kamp for sine rettigheter. James Browns manifest fra 1968:

«Say it loud, I’m black and I’m proud!» ble ytret i en kritisk periode.

De ikkevoldelige virkemidlene knesatt av Martin Luther King ble utfordret av den militante linjen først frontet av Malcolm X. Mordene på King og det liberale presidenthåpet Robert Kennedy ble tett fulgt av Richard Nixons presidentperiode som polariserte det amerikanske samfunnet på en måte vi må frem til vår egen samtid for å finne paralleller til.

Det var nettopp i denne perioden de hvite eierne av tegneserieforlaget Marvel Comics, med legendariske Stan Lee i front, introduserte The Black Panther i sitt tegnede superheltunivers. Bare uker etter ble den militante, svarte gruppen The Black Panther Party stiftet. Lee og hans kompanjonger vurderte en kort stund navneskifte til The Black Leopard, men lot det stå til og panteren overlevde i beste velgående i dette tegnede universet. Den tok steget over til Marvels nå Disney-eide univers av superhelter på film 50 år senere.

Wakanda First!

Filmens sentrum er en oppdiktet rik, høyteknologisk afrikansk stat, Wakanda. Den har vært styrt av en lang linje av vise konger. Vår mann, T'Challa, er det nyeste tilskuddet.

Wakanda har lykkes i å holde kolonimaktene ute ved å fremtre som fattig og utilgjengelig. Isolasjonsstrategien er samtidig et dilemma.

Utopistaten fraskriver seg dermed også ansvaret for svartes skjebne utenfor Wakanda. Bistand og mottak av flyktninger er utelukket. Bruk av landets avanserte militærteknologi til å bistå svartes kamp i andre stater er heller ikke aktuelt.

Med andre ord er det Wakanda First som gjelder.

Når de først har identifisert dilemmaet, tar filmskaperne fatt i det på en imponerende måte. De antatte, hvite truslene utenfra presenteres i en klassisk skurkekonstellasjon. Denne gangen bestående av Ulysses Klaue, en våpenhandler med boer-bakgrunn i samrøre med CIA-agenten Everett Ross. Dette viser seg uventet bare å være et sidespor til hovedkonflikten i filmen. Straks de hvite truslene er ufarliggjort, fremtrer hovedkonflikten som dreier seg om Wakandas rolle i verden. Den første strategien er den etablerte, isolasjonistiske linjen, mens de to andre representerer aktivt engasjement utad.

Svart ungdom strømmer til kinosalene i USA for å oppleve den første filmen med svarte superhelter. Foto: Bronte Wittpenn / TT / NTB scanpix

Svart engasjementspolitikk

Det humanitære alternativet blir vi kjent med gjennom panterens tidligere kjæreste. En radikal, militant linje presenteres når kongens fetter, Eric Killmonger, dukker opp. Killmonger ble etterlatt som barn til en hard oppvekst i de virkelige Black Panthers fødeby, Oakland. Han er herdet videre gjennom militærtjeneste i Irak og Afghanistan og ønsker å ta i bruk Wakandas overlegne våpenteknologi for å ta over verden og frigjøre to milliarder undertrykte svarte.

Til forveksling minner Killmongers militante strategi ikke bare om deler av de virkelige Black Panthers, men også USAs strategi under George W. Bush og «krigen mot terror».

Om dette nødvendiggjør å tilrane seg kongetronen i Wakanda, viser Killmonger seg villig til å gjøre det. Hans samvittighetsløshet, i kombinasjon med idealistiske motiver, gjør Killmonger til filmens tvetydige, tragiske superskurk. Vår helt T’Challas egen tvil om den nedarvede Wakanda First-strategien gjør ham til en tvetydig superhelt.

Men etter at kampen er avgjort, ender han med å støtte den utadvendte, humanitære strategien.

Når vi vet han samtidig også besitter superkrefter og at Wakanda fremdeles har sin suverene militærteknologi og rikdom i behold, kan han muligens symbolisere Obamas ambisjoner om USAs rolle i verden.

Slik er filmen en kommentar til ulike strategier i svartes kamp for sine rettigheter, så vel som USAs rolle i verden.

Med sympati mer for Martin Luther King og Barack Obama enn Malcolm X og Donald Trump. Ulike meldinger av «fake news»-typen fra troll på den rasistiske høyresiden tyder på at de føler Disneys innlegg som truende.

Her er Aftenpostens anmeldelse av filmen:

  1. Les også

    «Black Panther:» Iøynefallende action

Les mer om

  1. Video: Film og tv-serier
  2. Film
  3. Marvel
  4. Disney

Video: Film og tv-serier

  1. DEBATT

    Er historien om Norges motstandskamp i årene 1940 til 1945 foreldet?

  2. KULTUR

    Norske Wiggo Antonsen i BBCs nye storsatsning

  3. KULTUR

    Hun er både William og Noora

  4. KULTUR

    Marvels nye superhelt Black Panther: «Annerledes, fascinerende og imponerende kreativt»

  5. KULTUR

    Dominerer kinosalene i Norge totalt. Her er suksessformelen.