Debatt

Noe må gjøres for barna i Gaza

  • Sverre Varvin

Palestinske barn bak på et lasteplan. - Norge har god kompetanse på krisepsykiatri, og kan gå i bresjen for en slik innsats, skriver innleggsforfatteren. MOHAMMED SALEM

Mange av barna i Gaza vil få langvarige posttraumatiske psykiske skader, skriver psykiater Sverre Varvin.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mange vender tilbake til sine ødelagte hjem i Gaza. Det er mange døde, og enda flere med alvorlige fysiske skader. Mange av de med fysiske skader trenger nå behandling som ikke kan gis i Gaza. Videre behandling i andre land er derfor nødvendig.

Å se andre mennesker bli skadet eller dø

De psykiske skadene, og spesielt barnas skader, er ikke kommet mye i fokus. Det er vanskelig å vurdere omfanget og varigheten av disse.

Forskning om senskader etter alvorlig traumatisering, som det å oppleve krigshandlinger på nært hold, se andre mennesker bli skadet eller dø og selv ha vært i livsfare, eventuelt fysisk skadet, viser at problemene vil bli omfattende.

I flere undersøker av mennesker som har vært i slike situasjoner er hyppigheten av posttraumatiske lidelser meget høy, ofte over 50 prosent. Det kan dreie seg om posttraumatiske stressforstyrrelse, angstlidelser, depresjon, kroppssmerter, og i alvorligere tilfeller forstyrrelser i personligheten, med nedsatt evne til å klare livets vanlige oppgaver.

Psykisk traumatisering rammer ikke bare individet, men også familien og gruppen, slik at den hjelp fra de nærmeste som den traumatiserte trenger, mangler. Familier, grupper og hele samfunn kan bli dårlig fungerende etter massiv og omfattende psykisk traumatisering.

Langvarige skader

Befolkningen i Gaza har nå blitt utsatt for massiv, kollektiv traumatisering.

Vi kan med sikkerhet si at mange av barna vil få langvarige posttraumatiske psykiske skader.

Dette vil gå ut over deres liv og livet til de som står dem nærmest, men også lokalsamfunnets og storsamfunnets evne til å fungere.

Hvordan det vil gå er imidlertid avhengig av hva som skjer og gjøres etter traumatiseringen.

Forskning har vist at psykiske skader kan forhindres eller mildnes betraktelig ved adekvat innsats. Det erfarte vi etter 22. juli 2011. Det ble fra første dag gjort en stor innsats for hjelpe de rammete og deres familier med høy katastrofepsykiatrisk og annen psykologisk/psykiatrisk kompetanse.

Det er vanskelig å se at dette kan være mulig i Gaza.

Noe må gjøres

Men noe må gjøres. Gaza har en meget ung befolkning der svært mange nå er traumatisert.

For å hjelpe dem og for å hjelpe samfunnet i Gaza, trengs det nå en massiv psykososial innsats:

Krisepsykiatri, psykisk hjelp til den enkelte og familiene både på kort og lang sikt, og forskjellige tiltak som kan hjelpe grupper og samfunn til å hjelpe sine egne og mestre de vanskelighetene som ligger foran.

Norge har god kompetanse på området, og kan gå i bresjen for en slik innsats.

  1. Les også

    Ahmed (1) skulle ha feiret sin første id-fest med familie og venner. Men så kom bombene.

  2. Les også

    Lege: - Syv barn drept i Gaza-angrep

  3. Les også

    Ban Ki-moon rystet over angrep mot FN-skole i Gaza

  4. Les også

    Mohammed (14) er eldst av seks søsken. I dag ble han familiens overhode

Les mer om

  1. Debatt
  2. Bistand
  3. Gaza
  4. Israel
  5. Psykisk helse

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Misforståelser, feil og myter om «falske minner»

  2. DEBATT

    Skal regjeringen bli «best på integrering», er det ikke nok med god norskopplæring | Opaas, Flem Tomrem og Kvamme

  3. KRONIKK

    Psykiske lidelser: Kan man snakke seg frisk?

  4. KOMMENTAR

    Hvordan kan små, norske kommuner klare å bosette traumatisert ungdom fra krigsområder?

  5. NORGE

    Da han kom til Norge, trodde han lidelsene var over. I stedet ble det så ille at han kuttet seg selv.

  6. KULTUR

    Kan man bli psykisk syk av klimakrisen? Det hevdes langt på vei i Thunberg-familiens bok.