Et hundeliv

Problemet med avl oppstår når rasestandardene beskriver bygningstrekk som gir avvikende og ufunksjonell anatomi, mener artikkelforfatterne.

En stor andel av bulldoggene har hele livet problemer med å puste. Lidelsen er menneskeskapt.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Mange synes bulldogger har et morsomt utseende, men dette morsomme utseendet har en kostnad. En stor andel av disse hundene har hele livet problemer med å puste. Ved anstrengelse blir problemet verre, og derfor unngår de ofte å anstrenge seg. Problemet blir også verre på varme sommerdager. Det som er særskilt trist med dette, er at dette er en rent menneskeskapt lidelse.

Rasestandard

Henning A. Haga
Vibeke Rootwelt

Avlshunder blir valgt ut etter en rasestandard som beskriver hvordan hunden skal se ut. I seg selv er dette uproblematisk, og mange hunderaser har en velfungerende kropp. Problemet oppstår først når rasestandardene beskriver bygningstrekk som gir avvikende, ufunksjonell anatomi, som i eksempelet over hvor idealet er en nærmest ikke-eksisterende snute. Dette gir deformert nesehule og svelg med pusteproblemer som en direkte konsekvens av rasestandarden.

Fremmer ikke robuste dyr

Noen hunderaser har problemer med å føde naturlig, slik at fødsel ofte ender med keisersnitt. Ikke sjelden bestiller oppdretter keisersnitt hos veterinæren fordi de kjenner til problemene hos rasen eller det enkelte individet, som kan ha blitt forløst med keisersnitt tidligere. Et keisersnitt innebærer "bare" ekstra påkjenning og smerte etter inngrepet for tispa, noe som tross alt er forbigående. Likevel, dette er vel et signal om at avlen ikke fremmer robuste dyr med god funksjon og helse.

Dette er to eksempler på hvordan avl på rasehunder gir individer med ikke-funksjonell anatomi. Mange raser har i tillegg arvelige sykdommer. Dette skaper smerte og nedsatt funksjonsdyktighet. Over tid er det blitt tatt hensyn til dette i organisert hundeavl, men frekvensen av noen av disse sykdommene er fortsatt høy. Dette tyder på at avlsarbeidet ikke er optimalt for å redusere sykdomsforekomst.

I lov om dyrevelferd, § 25 står det blant annet: "Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som: a) endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg, b) reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig adferd". Dersom denne loven skal etterleves, bør flere av våre hunderaser forbys.

En sak for mattilsynet

Hva kan man så gjøre med disse åpenbare dyrevelferdsproblemene? Man kan la være å kjøpe visse hunderaser. Når man kjøper en hund fra en rase med ufunksjonell anatomi, støtter man videre avl av rasen, og med det fødsel av nye hunder med nedsatt funksjon og livskvalitet. Det skal ikke mye innsats til fra hver enkelt for å få til dette. Arvelig sykdom er det vanskelig for den enkelte hundekjøper å gjøre noe med, fordi informasjon om arvelig eller mistenkt arvelig sykdom hos de enkelte avlshunder ikke alltid er lett tilgjengelig. Dette blir derfor i stor grad opp til den enkelte raseklubb å gjøre noe med. Hvorvidt rasestandarder er i strid med lov om dyrevelferd, er en sak for Mattilsynet. Mon tro om de vil ta opp hansken?