Farlig ufarliggjøring av hasj
Skadene ved bruk av hasj for samfunnet kan godt være mindre enn ved bruk av alkohol, men for det enkelte individ kan det være motsatt.
I et intervju med professor Willy Pedersen mandag 19. mai brukes Aftenposten som talerør for budskapet om at hasj ikke er farlig. Det blir presisert at kronikken hans fra 2007 som slo fast at hasj er farlig fordi det gir økt risiko for psykose og schizofreni, var basert på forskning som i ettertid viste seg å ha metodiske svakheter.
Intervjuet:
- Hasj er mindre farlig enn alkohol
Funnene var ikke så sikre som man trodde. Forskningen har imidlertid ikke blitt tilbakevist som det hevdes i intervjuet, sammenhengen er bare mindre sikker. Usikkerheten om hvorvidt hasj fører til psykose brukes merkelig nok til å argumentere for at hasj er ufarlig. Det finnes andre og mer utbredte skadevirkninger enn psykose.
Farlig ufarliggjøring
Det slås fast at hasj er mindre farlig enn alkohol. Men kan man egentlig sammenlikne disse to rusmidlene som er svært ulike og brukes på forskjellige måter av enkeltindivider? Skadene ved bruk av hasj for samfunnet kan godt være mindre enn ved bruk av alkohol, men for det enkelte individ kan det være motsatt.
Det finnes andre og mer utbredte skadevirkninger enn psykoseAt hasj er mindre farlig enn alkohol hevdes av mange ungdommer. Sitater som «det beste er at det ikke har noen sideeffekter» og «man kan ikke dø av det slik som ved alkohol» er argumenter som gjentas av ungdommen når de blir spurt om bruk av hasj.
Man kan lure på om det høye cannabisforbruket blant ungdom i Oslo vest, Asker, Bærum og Bergen som er dokumentert i undersøkelser det siste året, kan knyttes til den stadig gjentatte ufarliggjøringen.
Skadevirkningene
Skadevirkningene av cannabisbruk kan man lese om på www.folkehelseinstituttet.no og www.rustelefonen.no. Bruk av cannabis kan føre til kortvarige psykotiske lidelser som er ille nok for dem det gjelder. Mindre alvorlige psykiske lidelser er dårligere undersøkt, men kan være et stort problem fordi det rammer flere.
Flere rammes av det såkalte «likegyldighetssyndromet»Vedvarende bruk av cannabis går utover evnen til å prestere og IQ-en blir varig redusert ved langvarig bruk. Flere rammes av det såkalte «likegyldighetssyndromet» som innebærer at man får vanskeligheter med å stå opp om morgenen, dropper ut av skolen, og finner liten mening med livet.
Påvirkningen av hjernen kan være spesielt skadelig for umodne hjerner. For den som er disponert er sannsynligheten for å bli avhengig betydelig høyere enn for alkohol.
Langsiktig bruk verst
Ungdom har i medier gitt uttrykk for at bruk av cannabis er vanlig, og at det like gjerne brukes på en filmkveld hjemme som sammen med alkohol på fest.
Det er bekymringsfullt dersom bruken knyttes til noe som gjøres flere ganger i uken, fordi det er den langsiktige og gjentatte bruken av cannabis som er mest skadelig.
Når bruk av cannabis er så utbredt vil det også bli flere storforbrukere av cannabis. Disse stoffene sitter lenge hjernen og ingen yter sitt beste ved å gå rundt i konstant cannabisrus.
Det er den langsiktige og gjentatte bruken av cannabis som er mest skadeligDet spørs om resultatene fra tidligere forskning så lett kan overføres på dagens unge som kan ha et annet forbruksmønster enn det som var vanlig før, kan være yngre når de blir brukere, og konsumerer nyere cannabisstoffer som hevdes å være farligere enn stoffene som forskningen hittil bygger på.
