Debatt

Overlege: Røvertidsskrifter og røverkonferanser er ektefødte barn av åpen publisering | Børre Fevang

  • Børre Fevang
    overlege og forsker, Oslo Universitetssykehus

A-magasinet fortalte fredag at det har vokst frem en hel industri av mer eller mindre useriøse aktører som tilbyr rask publisering, ofte nesten uten kvalitetskontroll – såkalte røvertidsskrifter. I noen tilfeller kan rent oppspinn slippe gjennom sammen med solide arbeider. Foto: Faksimile Aftenposten.no

Åpen publisering er elefanten i rommet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten og A-magasinet har betimelig satt søkelys på den såkalte forskningen som publiseres i røvertidsskrifter og presenteres på røverkonferanser, tilsvarende det redaktør Are Brean gjorde i Tidsskrift for Den norske legeforening i november i fjor.

Forretningsmodellen bak både tidsskriftene og konferansene er altså at hvem som helst mot – mot betaling – kan presentere hva som helst som forskning.

Børre Fevang er overlege og forsker ved UiO. Foto: Øystein H. Horgmo

Det er ikke mange år siden tanken om å betale for å få publisert egen forskning nærmest automatisk ville diskreditert både forskeren og resultatene, men som ledd i den såkalte «open access»-modellen for publisering (åpen publisering) er dette i dag uansett vanlig praksis i norsk og internasjonal forskning.

Forlagenes forretningsmodell

Åpen publisering innebærer at forskningsartiklene presenteres fritt tilgjengelig, uten at man behøver å kjøpe artikkelen eller abonnere på tidsskriftet. Det er imidlertid ikke gratis å redigere, kvalitetssikre, presentere og distribuere en forskningsartikkel, så hvis ikke leserne skal betale må forfatterne gjøre det.

Åpen publisering oppsto som en reaksjon på skyhøye abonnementspriser og grov fortjeneste hos de store forlagene. Men når kostnadene veltes over på forfatterne istedenfor leserne, tjener altså forlagene akkurat like mye penger som før. Samtidig blir fristelsen til å publisere stor: Der et tidsskrift tidligere ville tjene penger på å vinne abonnenter gjennom høy kvalitet, tjener det nå penger på å publisere så mange artikler som overhodet mulig. Det gjelder også seriøse tidsskrift. Når den modellen først er etablert er veien kort til røvertidsskrifter og røverkonferanser – de er ektefødte barn av åpen publisering.

Les også

NTNU-forskeren lot seg lure av «røvertidsskrift»: – Vi gikk fem på, for å si det rett ut

En farsott

Ideen bak åpen publisering har de siste årene gått som en farsott gjennom universitets- og høyskolesystemet. Modellen er blitt presentert og applaudert med stor moralsk tyngde uten hensyn til motforestillinger og ve den institusjon som ikke begeistret har omfavnet ideen. Vi har i samme periode paradoksalt nok hatt et fokus på forskningsetikk med retningslinjer og omfattende tiltak som i møte med en reell forskningsetisk problemstilling altså har kapitulert uten betingelser.

Veien til helvete er dessverre brolagt med gode hensikter - det gjelder også publisering av forskning.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Falske nyheter
  3. Røverforskning

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Røverforskning: Misvisende å gjøre åpen publisering til den store syndebukken

  2. DEBATT

    Meninger: «Røvertidsskriftene» er bare toppen av isfjellet

  3. DEBATT

    Åpen publisering innskrenker ytringsfriheten til forskere som ikke har råd til å betale

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 27. august

  5. NORGE

    Forskere skal over på åpen publisering i 2020. - For dramatisk, for raskt, sier professor Kristian Gundersen

  6. DEBATT

    «Planen om åpen tilgang til forskningsresultater kan gjennomføres på en bedre måte»