Debatt

Guttene bak skolemassakrene | Svein Øverland

  • Svein Øverland
    Psykologspesialist

Etter skoleskytingen i Parkland i Florida (USA) i februar i år der en tidligere elev drepte 17 personer. Foto: Carlos Garcia Rawlins, Reuters / NTB scanpix

Vi trenger tjenester som tar de sinte, desperate guttenes behov på alvor.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Jeg angrer ikke at jeg brente ned skolen min. Men jeg angrer på at jeg ikke tok selvmord etterpå».

Et kaos av følelser

Han har et uttrykksløst ansikt idet han sier det. Men jeg vet at det er et kaos av følelser bak masken.

Som psykolog har jeg møtt mange sinte og desperate gutter som innrømmer at de har fantasert om å ta en grusom hevn over lærere og medelever. Noen gjør det også. Men så langt, i Norge, har det heldigvis vært begrenset til hærverk og ildspåsettelser.

Svein Øverland

For disse guttene representerer skolen og de som til daglig ferdes der, alt som er vondt i livene deres. Forskning viser at ungdommer som har utført skolemassakrer, oftere enn andre har opplevd tap, avvisning og mobbing (Heitmeyer m.fl. 2013).

Trusler om skyting

Stadig oftere mottar man trusler om skoleskyting på skoler i Norge, senest i Trondheim denne forrige uke. Da er det forståelig å reagere med sjokk og kreve handling mot dem som truer med- eller i verste fall planlegger slike avskyelige handlinger.

Men forskning viser også at skolemassakrer like mye skyldes forhold ved skolemiljøet. Skoler med lav gruppefølelse hos elevene og dårlig tilknytning mellom lærere og elever har økt risiko for skolemassakrer (Wike og Fraser, 2009).

Våpen i Norge

Man bør altså spørre seg hvorfor sinte og desperate gutter blir sinte og desperate. Dessverre er det lettere å vise bilder av den unge skoleskyteren som bekrefter alle våre fordommer om «at han der, han ser jo helt gal ut».

I tillegg er det ytterligere to sannheter vi ikke snakker så mye om:

  • Det ene er at selv om vi har strenge våpenlover her til lands, så finnes det fryktelig mange våpen i Norge. Nærmere bestemt 1.320.000 private skytevåpen ved siste opptelling. Det er 90.000 flere enn i 2011.
  • Det andre er at dagens psykiske helsetilbud er best tilpasset jenter med angst og depresjon.

ADHD, autisme, Tourettes

Det blir galt å hevde at gutter har det verre enn jenter. Nye undersøkelser viser for eksempel at andelen jenter med nydiagnostiserte psykiske lidelser har steget fra 5 til 7 prosent fra 2011 til 2016 (Skogen m.fl. 2018). Men gutter lider oftere enn jenter av ADHD, autismespekterforstyrrelser, Tourettes syndrom og adferdsforstyrrelser.

Selv om det heldigvis er ganske få ungdommer som begår selvmord i Norge, viser statistikken at et av fire dødsfall i alderen 15 til 19 år skyldes selvmord. Og igjen, det er guttene som oftest reagerer med rus, vold og selvmord. Særlig gutter fra familier med lav sosioøkonomisk status.

Gutter finner ikke hjelpeapparatet

Gutter, og særlig de uten gode verbale og sosiale ferdigheter, vet ofte hverken hvor eller hvordan de skal få hjelp. Det er vanskelig å snakke om vanskelige følelser. For gutter som er blitt mobbet eller traumatisert på andre måter, er det så godt som umulig.

Når de i tillegg har få venner, er det lett å begynne å tro at ting aldri kommer til å bli bedre. Fantasien bak en skolemassakre kan derfor oppleves som en vei ut, en hevn over dem som oppleves å ha skyld i krenkelsene, og samtidig en spektakulær form for selvmord.

Det vi trenger, er tjenester som tar de sinte, desperate guttenes behov på alvor, noe som innbefatter både inkluderende skolemiljø, effektive antimobbeprogram og andre tiltak.

Les mer om

  1. Skoleangrepet i Trollhättan
  2. Skyting
  3. Våpen
  4. Debatt

Flere artikler

  1. SID
    Publisert:

    Hverken gutter eller jenter skal bli utsatt for nedsettende kommentarer og seksuell trakassering

  2. SID
    Publisert:

    Jeg ble kalt «jævla norsking» og «hurpe», men lærerne forsvarte mobberne

  3. SID
    Publisert:

    Hadde jeg kjent diagnosen min, kunne jeg sluppet å føle meg så mislykket

  4. FORELDRELIV
    Publisert:

    Lærerne trodde Zabine (15) var lat og uinteressert. Ingen skjønte at hun hadde en variant av ADHD.

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Unyansert fra NRK om kjønnsforskjeller i skolen

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kjønnsforskjeller i skolen: Lærernes vurderingspraksis er verdt å debattere