Debatt

Kort sagt, mandag 29. oktober

  • Debattredaksjonen

Arbeidsgiver vs, småbarnsforeldre, hjemmetjenesten i Oslo, et svar om satsningen på videregående utdanning, avkoloniseringsdebatten og KrF-striden. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Frekke spørsmål til frekke arbeidsgivere

Astrid Dyson, daglig leder i dyson.drager, ønsker å spørre arbeidssøkere i fruktbar alder om hvordan de har tenkt å legge opp dagen slik at arbeidsgiveren får en fullverdig arbeidsinnsats tilbake når søkeren er i småbarnsfasen.

La meg spørre tilbake:

Er du villig til å ansette folk i deltidsstillinger?

Er du villig til å øke deres stillingsprosent igjen når de er ferdige med småbarnsfasen?

Er du villig til å ansette og gi opplæring til søkere som har et hull i CV-en fordi de var ærlige mot sin familie og sin daværende arbeidsgiver, ved å vie seg forefallende arbeid hjemme mot nedgang i lønn og arbeidstid?

Er du villig til å betale ekstra skatt for at de som øker kundebasen og arbeidsstokken din om 20 år, får en lønn fra samfunnet i den tiden de oppdrar sine barn?

Mechthild Opperud, Sørum


Byrådet har ikke oppnådd 500 nye plasser i hjemmetjenesten

I Aftenposten 22. oktober oppsummeres tre år med det rødgrønne byrådet. Nesten 400 sykehjemsplasser er blitt kuttet, og målet om 500 nye årsverk er satt under «kanskje» oppnådd. Vi mener at det ikke er blitt oppnådd.

Byrådet har kun hatt en økning på 236 årsverk i perioden fra 31. desember 2015 til 31. august 2018, ifølge byrådets egne tall. Her teller man også med kommersielle årsverk, noe byrådet definitivt vegrer seg for andre steder i denne sektoren. Man har altså klart under halvparten av målet. En ting er hvor mye midler man har satt av, en helt annen ting er hvor mange nye årsverk det konkret er blitt. Bydel Gamle Oslo har dessuten 5,2 færre årsverk enn de hadde i 2015.

For FrP er realpolitikk det viktigste i byen vår, sannheten skal frem. Byrådet har også innført aktivitetstid i hjemmetjenesten, men vil hverken ha med kommersielle, frivillige eller ideelle aktører innen arbeidet.

Hvorfor vil byrådet bekjempe et godt, sunt, og fremadrettet samarbeid man tidligere hadde under det borgerlige byrådet når man vet at tilsammen blir tjenestene bedre for brukeren?

Byrådens begrunnelse er at aktivitetstimen ikke er en del av hjemmetjenesten, men tas allikevel med i tellingen om 500 nye årsverk. Her skal «alt med». Dette vitner om kreativ bokføring på høyt nivå, ikke til glede for byens eldre, men for kommunens glanspapir.

Aina Stenersen, helsepolitisk talsperson for Frp i Oslo bystyre


Mye går bedre i videregående skole

Thom Jambak skriver i et innlegg i Aftenposten 24. oktober at «elevfraværet har gått litt ned». Det er en enorm underdrivelse. En nedgang i fraværet på 40 prosent er ikke lite, det har rett og slett vært en stor suksess. De siste årene har vi sett at karakterene blir bedre, færre slutter, rekordmange får læreplass og aldri før har flere fullført videregående. Det er mye å glede seg over!

Store endringer

At Utdanningsforbundets Jambak roper varsko over en positiv utvikling og etterlyser strukturelle endringer overrasker meg. Vi holder nå på med de største forandringene i norsk skole siden Kunnskapsløftet.

Fagfornyelsen, som regjeringen satte i gang i 2016, er et omfattende arbeid med å fornye innholdet i fagene – fra grunnskole til videregående. Samtidig har vi Liedutvalget, som neste år skal levere forslag til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning i videregående opplæring.

Når det kommer til spesialundervisning er det riktig at for mange barn får hjelp for sent, av ukvalifiserte og møter for lave forventninger. Vi ønsker derfor å flytte mer av den spesialpedagogiske kompetansen nærmere elevene. For elevene som starter på videregående med et dårlig faglig utgangspunkt har vi varslet at fylkeskommunen må ta et større og utvidet ansvar, slik at flere har forutsetninger for å fullføre skolegangen.

Ikke i mål

Vi fortsetter å satse på lærerne. Vi foreslår å øke satsingen på yrkesfaglærernes kompetanse, akkurat som vi har gjort med andre lærere i skolen og vi trapper opp satsingen på lærerspesialister som kan løfte kompetansen til lærerfellesskapet.

Samtidig er vi ikke er i mål. Vi har fortsatt viktige utfordringer å ta tak i om vi skal nå målet om at 9 av 10 skal fullføre videregående skole innen 2030. Men de høye ambisjonene er et tydelig signal på hva slags visjon vi har for den norske skolen og så langt er vi på god vei.

Atle Simonsen, statssekretær (Frp) i Kunnskapsdepartementet


Behovet for avkolonisering, et svar til UiO-forskere

Kunnskap og makt er sammenflettet. Premisset for avkolonisering er en anerkjennelse av at det eksisterer skjeve maktstrukturer basert på koloniale prosesser som bidrar til å forme dagens kunnskapsstrukturer.

Vitenskapen bør ha som formål å beseire fordommer, men er ikke immun mot disse som en politisk og sosial institusjon. Antagelser som at de «ikke-vestlige» «henger etter» i utvikling, er «ubevisste» eller burde bli som «oss» begrenser vårt syn på verden, påvirker hvem som ansettes i akademia og innsnevrer fagområder. Vitenskapen begrenses og engasjement med andre vitenskapssyn som kan tilføye nye perspektiver, forhindres.

Forskningsmiljøer der urfolk er sentrale i kunnskapsbygging rundt deres særegne historie, kunnskap, teknologi og verdisystemer, må respekteres og anerkjennes. Å anerkjenne eksistensen av urfolks kontekstbaserte metoder er ikke ensbetydende med at norske forskere skal ta dem i bruk.

Avkolonisering er en pro-vitenskapskampanje som akademia bør dra nytte av. Å åpne for mer kunnskapsmangfold betyr ikke at man skal opptre ukritisk eller forkaste vitenskapelige kriterier.

Beathe Øgård, leder av SAIH – Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond


Hva nå, KrF?

Som tidligere politiker i Grimstad klarer jeg ikke sitte stille og se på det som nå skjer.

I Knut Arild Hareides tid som leder har partioppslutningen stadig sunket. I det private næringsliv ville sjefen blitt sparket av sitt styre. Burde ikke Hareide ved siste valg sagt at dette resultatet kan jeg ikke gå god for, jeg trekker meg? Nei, det skjedde ikke. KrF fikk mulighet til å være med i regjering, men valgte heller å stå utenfor, for så å gi støtte fra sak til sak.

Mange av oss kan ikke forstå at man nå ønsker å vrake vår statsminister, Erna Solberg. Hun gjør en formidabel jobb; er samlende, klok, viser varme og empati, hun er på høyde med store politikere i utlandet. Og har klart å få et godt samarbeid med FrP, Venstre og mange i KrF.

I 1986 FrP felte Frp Willoch-regjeringen. Høyre kunne senere ha sagt nei til samarbeid med Frp, men gjorde som det står i Bibelen: «Sett dere ikke imot den som er ond, men enhver som slår deg med åpen hånd på ditt høyre kinn, ham skal du også vende det andre til.» Erna Solberg har strakt ut en hånd til KrF som jeg håper de nå tar imot. Det angår oss alle, hvordan Norge skal styres fremover.

Emíl Schieldrop, Grimstad


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Skole og utdanning
  3. Likestilling
  4. Eldreomsorg
  5. Kristelig Folkeparti (KrF)
  6. Forskning og vitenskap
  7. Debatt