Debatt

Konsensus er en dårlig rettesnor for sannhet og fremskritt | Morten Jødal

  • Morten Jødal
    Biolog, leder av Klimarealistene

Klimabevegelsens korstog mot klimaskeptikere er en trussel mot akademisk ytringsfrihet, mot forskningen og mot demokratiet, skriver lederen for Klimarealistene. Foto: nuvolanevicata, Shutterstock / NTB scanpix

Konsensus har intet med forskningen å gjøre og hører utelukkende hjemme på politikkens arena.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en kronikk i Aftenposten den 8. oktober hevdet Katja Sverdlilje at manglende forståelse av vitenskapelig konsensus er et demokratisk problem.

Les også

Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem. | Katja Sverdlilje

Det sentrale prinsipp i all naturvitenskap er imidlertid empirisk falsifisering. Det betyr at alle vitenskapelige hypoteser skal testes, for å se om de holder stand. Forskningen er antiautoritær. Oppnås det resultater som står i strid med selv den mest etablerte hypotese, må den forkastes.

Morten Jødal

Forskningens gale svar

Verdens virkelig store forskere kom frem til ny erkjennelse fordi de brøt med konsensus. Konsensus står derfor i kontrast til den naturvitenskapelige metode. Den har intet med forskningen å gjøre, og hører utelukkende hjemme på politikkens arena.

I forskningens verden handler det om å oppnå resultater som kan reproduseres. I dag sliter store deler av forskningen med nettopp dette: Sannsynligvis gir mer enn halvparten av forskningen gale svar. Nettopp derfor foregår det en debatt om menneskeskapte klimaendringer.

Les også

Kanskje bedre å være en klimaskeptiker som blir hjemme, enn en miljøhykler som flyr mye? | Magnus Helgerud

Klimaforskningen

Påstanden om konsensus innen klimaforskningen indikerer en dynamikk forskningen ikke vil være bekjent av: Gruppetenkning. Den kjennetegnes ved at deltagerne skjermer seg fra alternative forklaringer, troen på at gruppen alltid har rett, at medlemmene påberoper seg høye etiske standarder, stereotypiske syn på opponentene, konformitet og selvsensur og forekomsten av tankevoktere.

Dette innebærer at det ikke lenger eksisterer noen pro og contra i den vitenskapelige diskurs. Slik vil kritisk forskning bli stående i «skammekroken» og får i liten grad forskningsmidler.

Trussel mot demokratiet

Dette er alvorlig. Professor Benn Folkvord har skrevet: «Retten – og plikten – til å være uenig med flertallet, er ett av de viktigste og mest fundamentale av alle vitenskapelige prinsipper.» Klimabevegelsens korstog mot klimaskeptikere er derfor en trussel mot akademisk ytringsfrihet og derfor også en trussel mot forskningen. Og jeg kan føye til: mot demokratiet.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Klimaforskning
  3. Debatt

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 6. november

  3. DEBATT

    Angrep på amerikansk klimaforskning fremstår som ekstremt farlige for verdenssamfunnet

  4. SID

    Naturvitenskapen trenger ikke kristendommen

  5. DEBATT

    Ja, vi trenger åpenhet om forskningsjuks

  6. DEBATT

    NRKs Folkeopplysningen svarer: Fakta finnes, faktisk