Debatt

Fire spørsmål om Regjeringskvartalet

  • Peter Butenschøn

Er sikkerhetsmodellen for USAs sikkerhetstjeneste, NSA, også modell for Regjeringens arbeid med et nytt regjeringskvartal, spør Peter Butenschøn. Foto: HANDOUT

Er det sikkert og fleksibelt, bra for byen og god profilering av staten å samle alle departementene i ett kjempebygg?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter at det nå er avklart å bevare Høyblokken, er det store spørsmålet: Hva skal skje med hele dette sentrale byområdet?

Staten tar seg god tid til å utrede. En konseptvalgutredning for «et fremtidig regjeringskvartal» ble lagt frem for snart et år siden. Den anbefalte å samle alle departementer østover mellom Grubbegata og Møllergata og selge eller rive dagens departementsbygg, inklusive Høyblokken og Y-blokken. Så er denne utredningen kvalitetssikret av en annen gruppe konsulenter, med en rapport (KS1) lagt frem på nyåret.

Peter Butenschiøn, arkitekt, byplanleggger

Slike utredninger følger en detaljert oppskrift gitt av Finansdepartementet i 2011, tilpasset store statlige infrastrukturprosjekter, med vekt på kvantifiserbare forhold og «samfunnsøkonomisk nytte». Mandatet til konsulentene var å samle departementene, med unntak av Forsvarsdepartementet, i dette området.Mandatet ble gitt i en hektisk og sikkerhetsfokusert tid etter terroraksjonen 22. juli 2011. Gir disse utredningene et tilfredsstillende grunnlag for en beslutning om en så voldsom utbygging? Kanskje burde noen av premissene diskuteres åpent, før det velges en løsning? Her er fire spørsmål:

  1. Er det smart å legge alle departementene inn i ett bygningskompleks?

En av to begrunnelser for å samle departementene i ett kjempebygg er at det gir effektiv kommunikasjon og fleksibilitet. Beregninger er gjort av hvor mange ansatte det vil være om 50 år, et overslag som ifølge KS1-rapporten er for lavt: Det vil være fullt allerede i 2044. Det er anslått at 75 prosent av de ansatte skal sitte i åpne kontorlandskap, noe som skaper uro i departementskorridorene. Modellen er hentet fra næringslivet, men det er ikke vurdert om departementenes arbeid er sammenlignbart med næringslivets.

I dag sitter de fleste departementene i nyrenoverte, solide bygg i sentrum. Det gir en betydelig fleksibilitet, både for det enkelte departement og for relasjonen til direktorater og ytre etater. KS1-rapporten kritiserer at en fortsatt spredt lokalisering ikke er utredet. Hvorfor er det ikke vurdert om stivheten ved en samlet løsning er en hensiktsmessig organisasjonsmodell for statsforvaltningen?

Er sikkerhetsmodellen for USAs sikkerhetstjeneste, NSA, også modell for Regjeringens arbeid med et nytt regjeringskvartal, spør Peter Butenschøn. Foto: HANDOUT

  1. Gir det god sikkerhet å samle alle i ett bombemål?

Den andre begrunnelsen for en samling er sikkerhet, et nokså upresist begrep. Ved å bygge et frittliggende bygningskompleks kan man unngå å ha nabobygg og ukontrollert adkomst. Men dette kan ikke debatteres, for sikkerhetsekspertenes vurderinger er hemmelige. Vi vet lite om hva slags risiko som skal unngås ved en slik løsning, bortsett fra at man vil beskytte seg mot «lignende hendelser som 22/7».

Vi vet ikke om det er lurt å konsentrere all infrastruktur, alle rør og ledninger og adkomster, til én monolittisk struktur, slik at ett enkelt strategisk plassert angrep vil kunne sette det aller meste av statsadministrasjonen ut av spill. Det kan virke nokså enkelt (mener vel lettvint) å bygge opp et forsvar mot terror ved å beskytte seg mot forrige angrep, omtrent som da arrangørene av årets Boston Maraton forbød folk å ha med ryggsekk og bag.

  1. Er det akseptabelt for byen å bygge en slik borg i sentrum?

Konseptvalgutredningen forutsetter, igjen uten åpenhet om kriteriene, at alle fasader må ligge minimum 20, helst 40 meter fra kjørbar gate. Det kan ikke tillates publikumsaktivitet på gateplan, og det blir bare én eller få innganger under full overvåking og sikkerhetsklarering. Et område på størrelse med seks bykvartaler forutsettes å få lukkede, bombesikre fasader. KS1-rapporten kritiserer utredningen for at virkningene av et slikt sikkerhetsnivå er for dårlig utredet.

Det er gitt føringer her som ikke er akseptable inne i en by, der kvalitet i omgivelsene oppleves av folk nede på gaten, ikke fra flyfoto. Kan det være riktig at handlingene til et sinnsforvirret og ondt menneske i 2011 i så stor grad, for tiår fremover, skal kunne forme et bysentrum, for at en gruppe statsansatte skal kunne gis en opplevelse av sikkerhet?

Er det en amerikansk sikkerhetsmodell som her brukes, slik den er iverksatt i hovedkvarteret — eller festningen - til USAs nasjonale sikkerhetstjeneste, NSA? Eller slik den amerikanske ambassaden nå bygges på Hovseter her i Oslo? Kanskje man heller kunne se til de fornuftige hollenderne, som nå bygger departementskontorer i Haag med butikker, kafeer og boliger i de nederste etasjene?

  1. Kan dette bli det «statens ansikt» som er ønsket?

Det forutsettes at statsadministrasjonen rommes i ett bygningskompleks. Ikke i noe annet land i Europa er det foretatt en slik ansiktsløs sentralisering av byråkratiet; det vil være en strategi bedre egnet for mer autoritære samfunn.

Noe av det som har reddet Høyblokken fra riving, er at de fleste etter hvert har sett at denne bygningen er noe mer enn en kontorblokk. Den er også et tidstypisk, symbolsk og politisk uttrykk for nasjonen, for noe mer enn et byråkrati. Den forteller en viktig historie. En slik vurdering av betydning har ikke ligget innenfor utredernes mandat, der alt skulle kvantifiseres og veies økonomisk. Men i begrunnelsen for regjeringsvedtaket er det favnet bredere.

Departementene i byen

Departementene var før sommeren 2011 lokalisert i 11 ulike bygninger i sentrum. De ansatte gikk mellom bygningene når de hadde behov for det. De traff andre folk på gaten, gikk på møter, drakk kaffe ute, ruslet ned til Stortinget, var en del av livet i byen. Det har en verdi i et åpent samfunn.

Det vil være et ironisk resultat av terroraksjonen i 2011, etter statsministerens tale om åpenhet, om statsansatte nå skal stenges inne i en festning. Det etterlyses en mer informativ og åpen debatt om dette.

Det vil være interessant å få høre om de desentraliserte departementene, der de nå holder hus i tilpassede bygg i byens gater, opplever situasjonen så ufunksjonell og usikker at alle disse byggene må erstattes av et helt nytt og ganske voldsomt bygningskompleks, til en kostnad av minst 15 milliarder. Når Regjeringens skissemessige beslutning nå foreligger, bør oppfølgingen bygges på mer klokskap og skjønn enn de foreliggende utredningene og regnestykkene inviterer til.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Vi må starte gjenreisingen av regjeringskvartalet

  2. OSLO
    Publisert:

    Erna Solberg vil flytte Statsministerens kontor tilbake til Høyblokken

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Y-blokken må rives. Tiden er kommet for å gjennomføre vedtaket.

  4. DEBATT
    Publisert:

    Skal digre regjeringsbygninger få skjemme byen? | Kåre Willoch

  5. DEBATT
    Publisert:

    Statsbygg kaller det «byreparasjon». Vi kaller det «vandalisme». Gi oss et verdig regjeringskvartal!

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Hvordan ville et nytt regjeringskvartal se ut hvis «bevaringsutvikleren» fikk slippe til? | Erik Fenstad Langdalen