Reglene om bruk av isolasjon i norske fengsler bør endres | Petter Wille

De skandinaviske landene har fått vedvarende og omfattende kritikk for å ha for streng isolasjonspraksis, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix.

Den omfattende bruken har møtt kritikk fra både FN og Europarådet.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter er en ny institusjon, som er opprettet av Stortinget for å fungere som en slags riksrevisjon for hvordan menneskerettighetene får gjennomslag i det norske samfunnet.

Skandinavisk fenomen

I vår første rapport, som ble overlevert Stortingets presidentskap fredag, anbefaler vi Stortinget å gjøre lovendringer for å få slutt på det høye antallet fanger som sitter i isolasjon. Regelverket må gjøres tydeligere mindre må overlates til politiets og dommernes skjønn.

Petter Wille

I politiarrester brukes isolasjon systematisk, og ved varetektsfengslinger brukes isolasjon i stor grad av «hensyn til etterforskningen». De skandinaviske landene har fått vedvarende og omfattende kritikk for å ha for streng praksis.

Ikke behov for så mye isolasjon

Kritikken har ført til gjentatte lovendringer i Danmark de siste 15 årene, og landet har nå nærmest sluttet å bruke bevisforspillelsesisolasjon. Antallet tilfeller pr. år er redusert fra 553 tilfeller i 2001 til 36 tilfeller i 2014.

Men foreløpig er det ingen som har hevdet at dansk politis etterforskning lider under at varetektsfengslede ikke lenger er isolert i like stor grad som før. Det tyder på at behovet for isolasjon ikke er så stort som det skandinavisk praksis har bygget på.

I 2002 ble det innført en ny lovbestemmelse som sier at retten må ta særskilt stilling til isolasjonsspørsmålet ved hver enkelt fengsling. Det førte til en halvering av bruken av isolasjon. Heller ikke i Norge har noen hevdet at dette har gått ut over politiets evne til å oppklare saker.

Men til tross for en halvering i bruken av isolasjon ved varetektsfengsling etter lovendringen i 2002, isoleres fortsatt mellom 400 og 580 fanger pr. år.

Svekket internasjonalt rennomé

Den omfattende bruken av isolasjon har møtt kritikk fra både FN og Europarådet. Det betyr at Norges internasjonale renommé og gjennomslagskraft når det gjelder menneskerettigheter svekkes.

Stortinget og ulike regjeringer har lenge uttrykt ønske om å støtte opp om menneskerettslige overvåkingsorganer. Det er også bakgrunnen for opprettelsen av NIM. Vi skal bidra når internasjonale overvåkingsorganer vurderer gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge.

Migrasjonens betydning

En høyaktuell problemstilling for Norge og for oss er migrasjonen til Europa. Debatten viser at vi har menneskerettslige utfordringer som bør undersøkes nærmere.

Les også

Dette debattinnlegget er skrevet av en fengselsbetjent: Hver dag låser jeg mennesker inn på «badet»

Både nasjonale og internasjonale aktører som FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Europarådet engasjerer seg i problemstillingen. Norge må være helt sikre på at det som gjøres på dette feltet er i samsvar med våre internasjonale forpliktelser.

Norge bør ha de beste forutsetninger for å være verdensledende på menneskerettigheter.

Dette gir NIM gode arbeidsforhold, og gjør at vi forventer å møte interesse og forståelse hos både myndigheter og private aktører når vi tar opp konkrete utfordringer.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Mer å lese om menneskerettigheter og isolasjon i norske fengsler: