Debatten om toll, kontroll og personvern fortjener flere nyanser | Øystein Børmer

Viktig balanse: Personvern, samfunnsbeskyttelse og effektivitet.

I en rekke avisoppslag, leserinnlegg og på sosiale medier har Tolletatens bruk av data for kontrollformål vært tema den siste tiden.

Vårt samfunnsoppdrag er å ha kontroll over vareførselen inn og ut av landet, og å bidra til at lover og regler følges. Dette bidrar til finansiering av velferdstjenester, rettferdige konkurranseforhold for næringsdrivende og til et tryggere samfunn.

Enorme datamengder

Varestrømmene som passerer grensene har økt markant de siste tiårene. De genererer enorme mengder data som Tolletaten skal behandle. Ser vi bort fra privatpersoners reisegods skal alle varer tolldeklareres, og eventuell toll skal fastsettes.

Det skal sjekkes om varen er underlagt restriksjoner og om nødvendige tillatelser foreligger. Korrekt grunnlagsinformasjon skal deretter sendes til Skatteetaten for fastsettelse og innkreving av avgifter, og til SSB for utarbeidelse av handelsstatistikk.

De største mengdene data vi behandler er knyttet til varer og transportmidler, for eksempel fraktdokumenter, deklarasjoner og opprinnelsesbevis, men også opplysninger om norske og utenlandske personer som er involvert i vareflyten. Det kan være avsender og mottager av varene, kontaktpersoner hos transportører, speditører, importører og eksportører.

Det er få opplysninger om hver enkelt person utover det som gjelder varene, og sjelden sensitive personopplysninger.

Hvem skal stanses for varekontroll?

Vi må regne med at det i stort omfang foregår smugling og feildeklarering av varer – bevisst eller ubevisst. Det innføres farlige og ulovlige varer og det skjer unndragelse av toll og avgifter. Som følge av dette utsettes enkeltmennesker for risiko, lovlydige næringsaktører taper i konkurranse med kriminelle, og demokratisk vedtatt politikk undergraves.

Tolletaten ønsker først og fremst å kontrollere hvor det er høyest risiko for smugling og andre avvik. Derfor er det viktig å velge ut de rette objektene for kontroll. Fra tolleren på grensen som observerer og vurderer, via samarbeid med andre etater i inn- og utland, til det som er kjernen i den pågående debatten: digital innhenting og analyse av informasjon. Det hele dreier seg om objektutvelgelse, det vil si å finne ut hvem som skal kontrolleres.

Best mulig objektutvelgelse avhenger av å supplere de stedlige vurderingene med informasjon og analyser i forkant. Vi har behov for gode verktøy for å behandle og sammenstille data. Det gjør oss i stand til effektivt å behandle og analysere de store datamengdene vi må forholde oss til.

Vårt fokus på personvern

Som tolldirektør har jeg høy oppmerksomhet på personvern. Vi styrker oss på dette området, samtidig som vi bedrer vår evne til å samle inn og bearbeide informasjon. Anskaffelse av moderne IT-verktøy, som nettopp er bygget for å kunne ivareta personvernhensyn, er en viktig del.

Tolletaten skal ha de nødvendige hjemlene for å samle inn informasjon og for å kunne behandle den. Befolkningen skal ha tillit til at personopplysninger som er registrert hos oss ikke kommer på avveie eller blir misbrukt. Vi utleverer ikke personopplysninger om norske borgere til andre lands myndigheter uten at det er regulert i internasjonale samarbeidsavtaler.

Tolletaten bruker ikke kunstig intelligens, algoritmer eller lignende til å hente informasjon fra sosiale medier. Vi har heller ingen konkrete planer om det. Men det finnes store mengder informasjon på internett om handel med og smugling av varer som er restriksjonsbelagte eller ulovlige i Norge, for eksempel våpen, narkotika og farlige kjemikalier. Vi må ha et bevisst forhold til hvordan vi som samfunn skal forholde oss til denne informasjonen.

Lovhjemmel er opp til politikerne

Dersom det blir aktuelt å bruke teknologi for systematisk innhenting og analyse av informasjon fra åpne kilder som internett og sosiale medier, vil vi ikke gjøre dette uten at det foreligger lovhjemmel. Om Tolletaten skal få dette er en politisk beslutning.

Alternativet til hjemler for smart og treffsikker objektutvelgelse er at vi må stanse reisende mer tilfeldig og kontrollere flere lovlydige enn nødvendig. Samtidig risikerer vi at smuglingen øker, vi ikke får ta i bruk ny teknologi når de kriminelle gjør det. Dette bør med i de politiske vurderingene.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter