Debatt

Barn må beskyttes, også på nett | Sylvi Listhaug

  • Sylvi Listhaug (Frp), innvandrings- og integreringsminister
Stadig flere unge tiltales for å dele en video med seksuelt krenkende innhold av en mindreårig. mange frykter hva som kan skjule seg bak en snap. - Krenkende billeddeling er dessverre er en stadig mer aktuell problemstilling, skriver Sylvi Listhaug.

For å beskytte barn og unge mot kriminelle handlinger på nettet, er det viktig at politiet er til stede på nettet, oppdager og etterforsker lovbrudd og driver god forebygging.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når barn og unge søker kontakt på sosiale medier er de sårbare. De kan de bli utsatt for seksuell sjikane, seksuelt krenkende adferd, seksuelle handlinger og overgrep.

Noen ganger ender barn selv opp med å begå lovbrudd mot andre barn.

Ulovlig billeddeling er vanskelig å oppdage og sprer seg ofte raskt. Det er utfordrende for politiet å avdekke og etterforske alle disse sakene.

Og de som stjeler og deretter sprer bilder og film vet ikke alltid at dette er kriminelle handlinger.

Teknologi og kjøreregler

Nora Mørk-saken her hjemme og en større sak i Danmark, hvor over tusen unge er tiltalt for å dele en video med seksuelt krenkende innhold av en mindreårig, viser at dette dessverre er en stadig mer aktuell problemstilling. Flere tilfeller ble omtalt i Aftenposten denne uken.

Les også

  1. Flere unge blir dømt for å ha delt nakenbilder av andre. Flere enn 13 dømt de siste månedene.

Sakene viser også at teknologien utvikler seg raskere enn kjørereglene som må følge med alle de nye mulighetene. Man glemmer, eller forstår ikke, eller later som man ikke forstår, hva som er riktig og galt på nettet.

Men det som bare oppfattes som «tull» for gjerningspersonen i ett øyeblikk, kan bli et livslangt mareritt for den fornærmede. Politiet har advart om at bilder på avveie kan ende med selvskading og selvmordsforsøk.

Lovbrudd på nettet er like alvorlig og får de samme konsekvensene som annen kriminalitet.

Og de som stjeler og deretter sprer bilder og film vet ikke alltid at dette er kriminelle handlinger.

Politireformen og IKT-kriminalitet

Da er det avgjørende at politiets metoder holder tritt med den løpende utviklingen. Dette er et arbeid vi har prioritert og som vi vil fortsette å prioritere. Politiet har fått tilgang på enkelte nye metoder.

For tiden pågår det en utredning for å se på regler om lagring av IP-adresser, som er en måte å identifisere nettbrukeren på. Politiet har i lengre tid etterlyst utvidet lagringstid for IP-adresser fordi det styrker politiets mulighet til å bekjempe overgrep mot barn.

Det rettslige handlingsrommet for generell lagring av data er i dag begrenset.

Den pågående politireformen skal styrke kvaliteten på politiets forebygging og etterforskning. Politiets kapasitet og kompetanse til å bekjempe IKT-kriminalitet skal styrkes. Kripos og politidistriktene har fått økte ressurser for at politiet bedre skal bli i stand til å møte utfordringene.

Kripos melder også om en tredobling i antall saker fra utlandet. Da blir grenseoverskridende samarbeid helt avgjørende for at politiet skal lykkes i kampen mot kriminalitet på nettet.

Innsats mot internettrelatert kriminalitet

Det er besluttet at man i løpet av 2018 skal etablere et norsk Cybercrime-senter, som vil bli viktig for politiets innsats mot internettrelatert kriminalitet.

Den viktigste jobben er å forebygge gjennom informasjon og bevisstgjøring. Men politiets innsats alene er ikke nok.

Samfunnet trenger en økt digital bevissthet og modenhet. Her må alle delta; både foreldre, på skoler, i virksomheter samt blant venner og kolleger. Vi må være tydelige på hva som er greit og hva som ikke er greit.

Når barn og unge forstår hva som er lov og hva som ikke er lov på nettet, og når de lærer seg god nettskikk – så er de også mindre sårbare.

Les mer om

  1. Overgrep
  2. Politiet
  3. Sylvi Listhaug
  4. Nora Mørk-saken