Debatt

EAT og den store matkampen | Ola Tveitereid Westengen

  • Ola Tveitereid Westengen
    Ola Tveitereid Westengen
    førsteamanuensis, Noragric, Norges Miljø og Biovitenskapelige universitet

Mektige mellomledd i matkjeden slipper unna den samme systematiske analysen som produksjonsleddet er gjenstand for, skriver innleggsforfatteren. Foto: Nadianb / Shutterstock / NTB scanpix

Vi må erkjenne at det er interessekonflikter i matkjeden.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

EAT-Lancet-kommisjonen anbefaler dramatisk reduksjon av kjøttkonsumet samtidig som norske kjøttprodusenter sliter med overproduksjon og vanskelig økonomi.

Les også

Stordalen: – Bærekraftig og sunt kosthold tvinger seg fram

Ola Tveitereid Westengen Foto: Håkon Sparre / NMBU

Aftenposten skrev om hvordan «kjøttlobbyen» mobiliserte» og Nationens forside lød «Rapporten som kan forandre landbruket». På Dagsnytt atten var det Senterpartiet mot MDG i hver sin skyttergrav. Vil debatten ende der, by mot land? Forhåpentligvis ikke. Fokuset må utvides til også å handle om makt i matkjeden.

Kommisjonen sier at det globale inntaket av frukt, grønnsaker, belgvekster og nøtter må dobles, og at forbruket av rødt kjøtt og sukker må reduseres med om lag 50 prosent innen 2050.

Tallene er nye, men retningen den samme som i helsedirektoratets anbefalinger om et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og begrensede mengder rødt kjøtt.

Å redusere kjøttforbruket provoserer

Men mens helsedirektoratet kun fokuserer på hva som er sunt, er kommisjonens mål å definere hva som på samme tid er tilstrekkelig for 10 milliarder mennesker, sunt for helsen og bærekraftig for planeten.

De ser på hvordan ulike kombinasjoner av endring i produksjon, diett og matsvinn vil slå ut på det økologiske fotavtrykket. Siden kommisjonen ikke regner på hva for eksempel endring i bearbeiding og transport har å si, slipper mektige mellomledd i matkjeden unna den samme systematiske analysen som produksjonsleddet er gjenstand for.

Å si at vi bør redusere kjøttforbruket provoserer mange. Noen av argumentene fra aktørene i næringen er gjenkjennelig fra andre naturressursspørsmål: Norsk kjøtt er bærekraftig produsert på lokale ressurser og blant det reneste i verden. Også i den fortellingen er noe utelatt. Hele fôrrasjonen til svin er kraftforbasert og bare 70 % er norskprodusert. For storfe er ca. 80 % av den totale fôrrasjonen norskprodusert.

Les også

Spis mindre kjøtt | Fire klimaforskere

Klar trend:

Men trenden de siste årene er klar: Kjøttkonsumet steg fra 53 kilo i 1989 til 76 kilo pr. nordmann i 2017, samtidig som stadig mindre areal i Norge brukes til korn og oljevekster og stadig mer råvarer importeres.

En av de største importkanalene står det brasilianske selskapet Amaggi for – mer enn 400.000 tonn soya i året over Fredrikstad havn.

Polarisering

Direktøren i Norsk Landbrukssamvirke sa til Nationen i anledning lansering av EAT-Lancet-rapporten at han tror det optimale landbruket ligger nær det vi har i Norge.

Det rimer ikke med det bondeorganisasjonene sier i landbruksoppgjøret hvert år. Da kjemper de mot liberalisering, for tollvern, konsesjonslover og kvoter. De viser at landbrukets rammebetingelser settes av landbruks- og handelspolitikk.

Forbrukermakten er begrenset av en dagligvarebransje som stadig konsoliderer makt både vertikalt og horisontalt i matkjeden.

Gunhild Stordalen sier vi behøver et felles narrativ om mat. Mottagelsen av EAT-Lancet-rapporten har heller vært preget av polarisering. Skal fortellingen om bærekraftig matproduksjon basert på lokale ressurser bli fremtidens virkelighet, må en starte med å erkjenne, heller enn fordekke, at det er interessekonflikter i matkjeden.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Matbransjen
  2. Landbruk
  3. Ernæring
  4. Bærekraft
  5. Debatt
  6. Gunhild Stordalen

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Spis mindre kjøtt

  2. KOMMENTAR

    Advarsel: Nå kommer kjøttpropagandaen

  3. DEBATT

    Mer kan gjøres for å redusere klimagassutslipp fra kjøttproduksjon allerede nå

  4. NORGE

    Rapport: Forbruket av kjøtt og sukker må halveres

  5. DEBATT

    Å kutte ut kjøtt fra norske husdyr løser ikke klimaproblemet

  6. NORGE

    Skal vi spise frikadeller, kjøttboller og kjøttkaker i fremtiden? Eller blir det spirer og insekter?