Deler av norsk næringsliv har vokst opp i olje- og gassektorens skygge. Kapital og kompetanse er blitt trukket offshore, og kostnadene for fastlandsindustrien har derfor økt.
På en annen side har dette tvunget industrien til å jobbe smartere og mer effektivt. Og industrien går bra. Dette underbygges ytterligere av Norsk Industris ferske konjunkturrapport, som viser til at Norske industribedrifter forventer vekst på en rekke områder.
Eides forenklede analyse
Mitt viktigste ankepunkt mot Eides analyse er den forenklede motsetningen mellom olje- og gassnæringen og resten av norsk næringsliv.
Det er et svært forenklet bilde av både kompetanse- og teknologiutviklingen å legge til grunn at vekst på nye områder forutsetter at vi bygger ned olje- og gassnæringen. Næringen er en integrert del av flere klynger i Norge, og dens teknologi og utvikling bidrar til å løfte Norge også på andre områder. Gode eksempler er helseteknologi og maritim utvikling.
Eides innlegg er tynt når det gjelder konkrete forslag. Tillat meg derfor noen konkrete eksempler på hva som skal til for å dyrke fremtidens næringer:
Forskning- og innovasjon er avgjørende. Derfor har vi nesten doblet den næringsrettede forskningen siden 2013, og forskningsinnsatsen vår er for første gang stabilt over 1 % av bruttonasjonalprodukt.
Eksport er avgjørende, og noe av det viktigste for økt eksport er tilgangen til nye markeder. Handelsavtalene vi nylig undertegnet med Filippinene og Indonesia, gir oss slik tilgang. Samtidig må vi fortsette å øke produktiviteten her hjemme for å styrke vår konkurransekraft.
Små- og mellomstore bedrifter er ryggraden i norsk næringsliv, og her ligger også mye av eksportpotensialet vårt. Vi må legge bedre til rette for at slike bedrifter kan utvikle, kommersialisere og eksportere sine varer og tjenester. Dette er en av grunnene til at regjeringen har startet arbeidet med en strategi for små og mellomstore bedrifter nettopp med det som et av siktemålene.