Spis mindre kjøtt | Fire klimaforskere
For å begrense oppvarmingen til 1,5 – 2 grader, holder det ikke å spise mer grønnsaker. Kjøttproduksjon og -konsum må ned.
EAT-Lancet-rapporten anbefaler et langt mindre kjøttinntak enn hva gjennomsnittet av nordmenn konsumerer. Mindre kjøtt vil kunne ha gunstige effekter for klima, helse og bærekraft.
Spørsmålet er hvor store endringer vi er villige til å gjøre.
Stordalen: – Bærekraftig og sunt kosthold tvinger seg frem
Lokale forhold
I en årrekke er det blitt påpekt at det er fordeler for både folkehelsen og miljøet ved å spise mindre kjøtt enn vi gjør, og da særlig rødt kjøtt (storfe, lam og svin).
Ifølge de norske, offentlige kostholdsrådene bør ukentlig inntak av rødt kjøtt ikke overstige 500 gram. EAT-Lancet-rapporten, derimot, anbefaler et gjennomsnitt på 100 gram i uken, altså en femtedel av de norske kostholdsrådene.
Hovedårsakene til at EAT-Lancet rapporten vektlegger sterk reduksjon i produksjon og konsum av rødt kjøtt er at rapporten har et globalt perspektiv, tar i betraktning klimamålene i Parisavtalen og skisserer et ønsket mål for bærekraftig matproduksjon og bedre helse.
Likevel erkjennes det at anbefalingene i rapporten må vurderes i lys av lokale forhold, at dyrehold og kjøtt spiller en viktig rolle i noen regioner og kulturer og at visse underernærte grupper bør spise noe mer animalske matvarer enn i dag.
Økt inntak av frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter og belgfrukter, omtrent dagens inntak av fisk, fugl og meieriprodukter og en reduksjon i inntak av egg og rødt kjøtt er noen av anbefalingene for vår region.
Mulig å dyrke mer grønnsaker
Det er fullt mulig å dyrke mer grønnsaker og belgfrukter i Norge enn vi gjør i dag, blant annet ved å omdisponere en del areal som i dag brukes til fôrproduksjon, eller å bruke veksthus, som kan plasseres nesten hvor som helst og kan gjøre jordbruket mer klimatilpasset.
Men for å begrense oppvarmingen til 1,5 – 2 grader, holder det ikke å spise mer grønnsaker.
Kjøttproduksjon og -konsum må ned, i tillegg til tiltak som begrenser utslippene fra dyrene.
Stort potensial for endringer
I Norge spiser vi i gjennomsnitt mye mer rødt kjøtt enn det helsemyndighetene anbefaler.
Det argumenteres ofte med at Norge har store gress- og beitearealer og at det dermed er fornuftig å holde en høy produksjon og konsum av kjøtt fra drøvtyggere. Samtidig blir hoveddelen av norsk kornproduksjon brukt til kraftfôr for husdyr, inkludert drøvtyggere.
Resultatet er at Norge for tiden er overforsynt med kjøtt, stort sett selvforsynt med korn og meieriprodukter, men langt fra selvforsynt med belgfrukter, frukt og grønnsaker som vi bør spise og kan dyrke mer av.
Det er et stort potensial for å redusere produksjon og konsum av rødt kjøtt i Norge og gjøre endringer i kostholdet vårt uten at det går vesentlig på bekostning av selvforsyning, ressursutnyttelse, distriktspolitikk og andre argumenter for kjøttproduksjon.
Hovedutfordringen er hvordan man kan få gjennomført slike endringer i praktisk politikk, blant næringer og forbrukere.
Haster å komme i gang
Det finnes ingen mirakelkur for å redusere klimagassutslippene. Men for å nå de norske klimamålene må utslippene reduseres kraftig og raskt, med mange forskjellige virkemidler og tiltak samtidig i alle sektorer, landbruket inkludert.
Det haster å komme i gang med substansielle kutt.
