Debatt

Mer islamistisk terror i Europa | Anne Stenersen

  • Anne Stenersen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

Torget ved Berlin-julemarkedet som ble terrormål kvelden mandag 22. desember – fylt av mennesker, lys og blomster. Foto: Fabrizio Bensch / NTB Scanpix

12 mennesker ble drept da en kapret semitrailer kjørte inn i et julemarked i Berlin før jul. Det er ett av flere terrorangrep i Europa i år. Bør vi bekymre oss?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Torget ved Berlin-julemarkedet som ble terrormål kvelden mandag 22. desember – fylt av mennesker, lys og blomster. Foto: Fabrizio Bensch / NTB Scanpix

Torget ved Berlin-julemarkedet som ble terrormål kvelden mandag 22. desember – fylt av mennesker, lys og blomster. Foto: Fabrizio Bensch / NTB Scanpix

Anne Stenersen

Angrepet i Berlin knyttes til jihadist-bevegelsen og gruppen Den islamske staten (IS). IS-relaterte terrorangrep har tatt nærmere 300 menneskeliv i Vest-Europa de to siste årene.

Hvilket fenomen ser vi?

Både frekvens og dødelighet har gått kraftig opp siden 2000-tallet, da al-Qaida i Europa var på sitt mest aktive. Hvilket fenomen er det vi nå ser? Og i hvilken grad bør vi bekymre oss?

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) publiserte nylig en studie som sammenlignet den IS-relaterte terroren i europeiske land de siste to årene med trender i europeisk jihadisme siden 1990-tallet.

Studien «Jihadi Terrorism in Europe: The IS-Effect» skrev vi før Berlin-angrepet, og allerede da var tendensen klar: Trusselen fra jihadister har eskalert siden 2014 – da IS tok kontroll over betydelige landområder i Irak og Syria. Terrorangrepene i Paris i 2015 og i Brussel, Nice og Berlin nå, i 2016, vitner om at IS er en mer effektiv – og mer dødelig – terrororganisasjon enn al-Qaida noen gang var – i alle fall i europeisk sammenheng.

Veteraneffekten

Men trusselen fra IS er ikke noe nytt. Tvert imot er det vi ser i dag et resultat av oppbygging og utvidelse av jihadistiske terrornettverk i Europa over tid.

FFI-forsker Petter Nesser kaller det «veteraneffekten»: Jihadister som var aktive i Europa på vegne av den algeriske terrorgruppen GIA på 1990-tallet, begynte å operere for al-Qaida på 2000-tallet, og noen av dem knyttes i dag til IS-terrorister.

Slike veteraner blir gjerne karismatiske ledere for unge rekrutter og fungerer som «entreprenører» som bygger nettverk og celler. Veteranene er viktige for å forstå når og hvor terrorceller dannes.

Et historisk nettverk

Da IS bestemte seg for å gå til krig mot vestlige land, kunne de spille på et historisk nettverk av jihadister som har eksistert i Europa siden 1990-tallet.

IS har ikke samme kapasitet til å angripe USA, nettopp fordi disse nettverkene i liten grad strekker seg over Atlanteren. Der er IS forskjellig fra al-Qaida.

Al-Qaida hadde kapasitet til å rekruttere, trene og infiltrere hele 11 terrorister inn på amerikansk territorium i forkant av 11. september. Sikkerhetsregimene var naturlig nok mer lemfeldige den gang enn de er i dag. Men det har også med terroristenes kapasiteter og prioriteringer å gjøre.

Utover 2000-tallet var al-Qaida nær ved å sprenge fly på vei fra Europa til USA, med til dels kreative metoder. De hadde flytende sprengstoff i drikkeflasker, bombe gjemt i undertøyet og eksplosiv bygd inn i laserprintere.

  • Les også: Hvorfor frykter vi terror, når sannsynligheten for å bli rammet er så liten?

IS bruker enkle våpen

IS satser mer på enkle, men effektive terrorvåpen som kniv, skytevåpen og kjøretøy mot folk. Dette er ikke nye metoder som IS har innført.

  • Kniv ble brukt i attentatet på den nederlandske regissøren Theo van Gogh i Amsterdam 2004.
  • Skytevåpen ble brukt i den såkalte Fort Hood-massakren i Texas i 2009.
  • Bil ble brukt for å angripe en britisk soldat i Storbritannia i 2013.

Alle tre angrepene var inspirert av al-Qaida-ideologi og metoder, og fant sted før IS ble opprettet i 2014.

Det nye med IS er mengden angrep. IS bruker også sosiale medier og kryptert kommunikasjonsteknologi på en ny måte. Dette har gjort det mulig for IS ikke bare å rekruttere terrorister via internett, men også bygge terrorceller og instruere potensielle angripere via nettet.

Dette gjør at vi sannsynligvis vil se flere soloterrorister i fremtiden, og flere angrep som går under radaren til sikkerhetstjenestene.

IS’ metoder, med bruk av enkle våpen som skytevåpen og kjøretøy til massedrap, fungerer fordi de er nye. Med tiden vil det komme på plass sikkerhetstiltak som gir bedre beskyttelse mot denne typen angrep, slik luftfarten gjennomgikk en revolusjon i sikkerhetstiltak på 1990- og 2000-tallet.

Pessimisme

Men det finnes også en mer pessimistisk tolkning, slik for eksempel FFI-forsker Thomas Hegghammer utdyper i artikkelen «The Future of Jihadism in Europe: A Pessimistic View.» Antallet militante islamister i Europa kan på sikt bli så stort at sikkerhetstjenestene ikke vil klare å håndtere mengden potensielle trusler – i alle fall ikke med dagens metoder.

Norge har små og svake jihadistnettverk sammenlignet med andre europeiske land, og har følgelig noe mindre grunn til bekymring.

Bekymrer vi oss for mye, vil dessuten jihadistene ha oppnådd det de vil. Det er likevel all grunn til å ha en grundig debatt om dagens tiltak mot ekstremisme og radikalisering er tilstrekkelige, eller om mer omfattende mottiltak bør vurderes.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Radikalisering
  2. Berlin
  3. Al-Qaida
  4. Ekstremisme
  5. Terrorisme
  6. Den islamske staten (IS)