Debatt

Kort sagt, mandag 5. oktober

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Koronasmitte uten symptomer. Timer for teoriprøve. Aftenpostens omtale av poteter. Debatt om rettsstaten. Lesing av Bibelen. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Symptomfri infeksjon?

Innlegget fra professor Stig Frøland i Aftenposten den 29. september viser at vi egentlig er enige. Det at vi alle er kolonisert med smittestoffer, kaller han symptomfrie infeksjoner. Jeg kan forstå bakgrunnen for en slik betegnelse, men symptomfrie personer skal jo ikke ha noen behandling. De blir heller ikke oppdaget såfremt man ikke aktivt leter etter dem, som i de undersøkelsene jeg omtalte den 9. september.

De fleste vil være enige i at det vil være villedende å si at disse individene har en symptomfri infeksjon – infeksjoner skal jo vanligvis behandles?

Problemet med myndighetenes strategi for covid-19 er den intense og ressurskrevende «jakten» på personer med «symptomfri infeksjon» og «behandling» av disse med karantene og utestengning fra sitt normale sosiale- og yrkesliv, med de konsekvensene det har for den generelle folkehelsen og samfunnsøkonomien.

For alle de med symptomfri infeksjon som ennå ikke er oppdaget, synes faktisk generelle smitteverntiltak å være tilstrekkelig!

Dag Bratlid, professor emeritus, barnelege


Umulig å få tatt teoriprøve

Siden Norge koronastengte 12. mars har trafikkstasjonene vært åpne kun etter avtale. Obligatorisk timebestilling er tungvint for publikum, men kunne vært til å leve med – hadde det bare vært mulig å få bestilt time.

Det er det i praksis ikke. De siste fem ukene har jeg sjekket sikkert 100 ganger på Vegvesen.no, til alle døgnets tider og over hele østlandsområdet, i håp om å få avlagt teoriprøven. Det er i praksis umulig.

På landets 73 trafikkstasjoner finnes det i skrivende stund ikke én eneste ledig time for teoriprøve i hele region øst, sør, vest og midt så langt bestillingssystemet går, som er to uker frem i tid. Kun i region nord er det noen få åpninger.

Vegvesenet oppfyller ikke sitt samfunnsoppdrag når det er umulig å få time til å avlegge en eksamen som kreves for å ta sertifikat.

Det er ikke en menneskerett å ta lappen, men det kunne vært greit å få muligheten til å avlegge teoriprøven uten å måtte reise til Brønnøysund. Jeg har vurdert det, for der var det nemlig en ledig time.

Sverre Gjeldvik Jervell, Nesodden


Norsk potetnæring og franske poteter

I lederartikkelen 23. september påstår Aftenposten at «importen av delikate franske småpoteter satte fart på norske potetbønder». Dette stemmer ikke.

Konkurransen fra små franske poteter er ikke grunnen til oppblomstringen av nye norske potetsorter. For 20 år siden tok norske produsenter og grossister kontakt med forskere i matforskningsinstituttet Nofima og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) for å finne ut om potet kunne være noe mer enn potet.

Fra 1950- til 1990-tallet gikk det årlige potetforbruket ned fra 90 til 30 kilo pr. person. Konkurransen kom fra produkter som pasta og ris. Arbeidet med å koble sorter og markedsmuligheter gjorde at man begynte å selge poteter med beskrivelse av smak, bruksområder og navn tydelig kommunisert. I løpet av et par år så vi vekst i verdien på norske poteter. Nå kunne man igjen tjene penger på potet.

En slik endring setter i gang mekanismer hos salgsleddet. Det er det leddet, ikke norske bønder, som bestemmer hva som ligger i norske butikker.

I dag er det stort mangfold i det norske markedet. Det har tatt tid, fordi det er tidkrevende å utvikle nye, biologisk stabile høykvalitetsprodukter. I fremtiden vil vi se adskillig nye sorter, størrelser, farger, fasonger og smaker av potet.

Einar Risvik og Øydis Ueland, seniorforskere, Nofima


Forstår Aftenposten hva en rettsstat er?

I lederen 20. august kritiserer Aftenposten Sps Trygve Slagsvold Vedum og SVs Kari Elisabeth Kaski for å ta lett på rettsstaten fordi de mener at Stortinget må «gripe inn» i Tangen-saken. En utredning fra advokatfirmaet Arntzen de Besche har konkludert med at departementet ikke kan instruere Norges Bank i ansettelsen av sjef for NBIM.

Aftenposten er åpen for andre vurderinger, men kritiserer likevel Vedum og Kaski fordi loven visstnok må endres dersom Norges Bank skal instrueres. Dette er rart. For eksempel skriver professor Ola Mestad i Dagens Næringsliv 19. august at departementet kan instruere Norges Bank. Han får følge av professorene Benedikte Høgberg og Hans Petter Graver, som også mener at Stortinget kan instruere departementet i saken.

Det er viktig at forvaltningen av vår felles formue er undergitt demokratisk kontroll. I den grad Tangen-saken, etter tungvekterne Mestads, Høgbergs og Gravers innvendinger, byr på tvil om Stortinget og departementets handlingsrom, burde Aftenposten la den tvilen komme folkestyret til gode. Folkestyre er et grunnleggende premiss for en rettsstat.

Jon Gudbrand Fliflet, jurist, Oslo


Å lese Bibelen

Espen Ottosen mener i Aftenposten 1. oktober at jeg avviser «den felleskristne tanke» om at Bibelen er en åpenbaring. Intet kirkelig bekjennelsesskrift sier at Bibelen er en åpenbaring. Enhver som kan lese, finner selvmotsigelser i Bibelen og gudsbilder som er uforenelige. Vi har mottatt Bibelen fra jødedommen og kirken. Vi skal ikke forandre den, men heller ikke tro alt som står i den.

Bibelen speiler menneskelivets og troens mangfold. Derfor skal vi lese den. Som norm for lære og liv, skal kirken lese den slik vi lærte av Martin Luther: Lete etter det som driver oss til tro på Jesus.

Espen Ottosen skriver om faren ved å «gifte seg med tidsånden». Hverken han eller jeg kan påberope oss å kjenne «tidsånden» bedre enn andre. Et slikt «ekteskap» kjenner vi bare i ettertid.

Trond Bakkevig, prest

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Koronaviruset
  3. Poteter
  4. Nofima
  5. Førerkort
  6. Bioøkonomi

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober