Norske bedriftseiere kan få et formuesskattesjokk
Torbjørn Røe Isaksen (H) har ansvaret for fadesen med Frischsenteret. Han har dermed bidratt til et mulig formuesskattesjokk.
Ved et regjeringsskifte høsten 2021 lover Arbeiderpartiet på sine hjemmesider å øke formuesskatten med fra 41 prosent til 104 prosent (ved å høyne satsen til 1,2 prosent og skjerpe skatt på arbeidende kapital).
Norske bedriftseiere er ikke forberedt og vil få sjokk. Utflytting blir mer aktuelt.
Ap henter støtte for sin ekstreme økning i den omtvistede rapporten fra Frischsenteret. OECD og resten av verden avviser formuesskatt, men Frischsenteret sier den gir mer sysselsetting.
De mange, åpenbare feilene svekker ikke bare omdømmet til senteret, men til forskning mer allment.
Har avfeid kritikk
Frischsenteret skulle kartlegge formuesskattens virkninger for små og mellomstore bedrifter (SMB), men kontaktet ikke slike virksomheter. Forskning i elfenbenstårn er mange lei av.
Lederen for SMB Norge sa at rapporten var uten bakkekontakt. Det ble elitistisk arrogant og autoritært da Frischsenterets Simen Markussen avviste denne realitetssjekken som det reneste vrøvl. Markussen avviste at forskerne bak rapporten er venstrevridde. Lederen, Knut Røed, er medlem i Aps økonomiske råd og tidligere AUF-er.
Med den samme defensive selvgodhet har de tre Frischforskerne avfeid metodekritikk mot deres usannsynlige konklusjoner: Det er sensur av original forskning.
Men de har skilt for dårlig mellom kausale og tilfeldige sammenhenger, altså «storken-forskning». Rapporten har ikke tilstrekkelig eliminert andre årsaker for påstått økt sysselsetting enn endring i formuesskatt.
Altfor små kronebeløp
Frischsenteret trekker slutninger ut fra altfor små kronebeløp. Et par tusen kroner i økt formuesskatt gir ikke flere ansettelser til en pris på 500.000 kroner og mer.
Når Frischsenteret hevder at formuesskatten ikke belaster bedriften, skyldes det igjen at beløpene er så små at man ikke behøver ta ut utbytte med ekstra skatt. Ved større beløp og over tid belaster formuesskatten bedriften.
Ved utflytting ser rapporten på formuer på 10 millioner – 100 millioner kroner med mulighet for 55.000–550.000 kroner i formuesskatt. Men skatterådgivere og skattelister indikerer langt større tall, 1 milliard kroner i formue med 5,5 millioner kroner i skatt, som mulig terskel for at formuesskatt alene gir utflytting. Det dreier seg ikke om mange, men Norge trenger dem.
En annen alvorlig feil er senterets ukritiske generaliseringer eller lineære slutninger. Begrensede (uriktige) funn brukes til generelle utsagn om formuesskatten.
Statistisk sentralbyrå (SSB) står bak «undersøkelsen» om økt ulikhet hvis man tar hensyn til aksjonærers andel i selskapets overskudd. Også den er skadelig for forskningsmiljøers omdømme. Dette er midler aksjonærene ikke har tilgang til uten å bryte aksje-, skatte- og straffelovgivningen. SSB lider under et rykte om å være venstrevridd. Lapskausen av inntektsbegreper bidrar til å legitimere et formuesskattesjokk.
Høyre har lagt grunnlaget
For et mulig formuesskattesjokk må gründere særlig takke Jonas Gahr Støre (Ap) & Co. Men Høyre har lagt grunnlaget. Som finansminister godtok Per-Kristian Foss utbytteskatt uten å fjerne formuesskatt. Hadde Erna Solberg gjennom syv år prioritert annerledes, var formuesskatten for arbeidende kapital borte.
Torbjørn Røe Isaksen snakker usant ved å si at Frischsenteret vant anbudet på vanlig måte med ham som statsråd i Nærings- og fiskeridepartementet.
NFD avbrøt anbudskonkurransen midtveis og meddelte bare at en søker var valgt (BI var blant anbyderne). Røe Isaksen var godt kjent med lederens ønske om mer formuesskatt. Målet kan ha vært å stoppe formuesskatteopprøret i Høyre, jevnført partilederens annullering av landsmøtevedtaket – med et bisart resultat.
