Debatt

Gode resultater betyr ikke nødvendigvis god læring

  • Cecilie R. Haugen
    professor i pedagogikk, Institutt for lærerutdanning, NTNU
  • Ingvil Bjordal
    førsteamanuensis i pedagogikk, Institutt for lærerutdanning, NTNU

I skolenes konkurranse om elever står resultatene fra nasjonale prøver sentralt, skriver kronikkforfatterne. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Vi advarer mot å legge stor vekt på resultater fra nasjonale prøver for å styre og vurdere skolens utvikling.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er for utydelig ledelse av skolene i Oslo, skriver seks rektorer i samarbeid med styret i Skolelederforbundet (Aftenposten 16. november). Trond Nilsen, leder for Skolelederforbundet i Oslo, uttrykker bekymring for at rektorer opplever å bli mindre etterspurt på resultater på nasjonale prøver (NRK 12. november).

Vi advarer mot å legge stor vekt på resultater fra nasjonale prøver for å styre og vurdere skolens utvikling.

Tilpasser seg til styringen

De nasjonale prøvene inngår som del av det nasjonale systemet for å vurdere kvalitet. Staten holder kontroll gjennom resultatmålinger, som brukes som grunnlag for å rangere kommuner og skoler i forhold til hverandre. De bygger opp under konkurranse som virkemiddel for å bedre kvalitet.

Bruijn (2007) hevder at jo sterkere en ledelse søker å håndtere resultatstyringen, jo større incentiv vil det være for de profesjonelle å vise såkalt «perverterende adferd». Mer kontroll leder til flere negative effekter. Det skjer gjennom at aktørene tilpasser seg strategisk til styringen.

Hvor mye man ser av perverterende adferd, avhenger av om de involverte opplever at mye/lite står på spill, såkalt «high-stakes» og «low-stakes testing».

Resultatene kan bli kunstig høye gjennom at:

• læreplanen innsnevres (fag og fagområder som ikke testes, nedprioriteres)

• «teaching to testing»

• elever som ventes å prestere dårlig, utelates fra testingen

• elever gis ekstra støtte under testingen

• elever man kan vente tydelige resultatløft fra, gis mest oppmerksomhet

Perverterende adferd foregår gjerne i det skjulte. Det kan derfor være vanskelig for ledelsen å få kunnskap om den.

Cecilie R. Haugen (t.v.) er professor i pedagogikk. Ingvil Bjordal er førsteamanuensis i pedagogikk. Begge ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Foto: NTNU

Konkurranse om elever

Oslo har vært kjent for å vektlegge et sterkt test- og resultatfokus gjennom balansert målstyring og Prøveplan Oslo. Samtidig praktiseres fritt skolevalg i grunnskolen sammen med en ressursfordeling der «pengene følger eleven».

I skolenes konkurranse om elever står resultatene fra nasjonale prøver sentralt. Resultatene vises frem på minosloskole.no.

Denne kombinasjonen av elementer fører til en konkurranse mellom mange av skolene om å tiltrekke seg elever som kan bidra til å sikre skolens økonomi og popularitet.

Samtidig har Oslo-skolen vært kjent for å ha uttalte høye resultatambisjoner.

Mye stått på spill

Med dette som bakgrunn kan det hende at nasjonale prøver er blitt opplevd som mer «high-stakes» i skoler i Oslo sammenlignet med kommuner hvor resultatene har stått mindre i fokus.

Opplevelser av at mye har stått på spill i forbindelse med resultatene, kommer også frem i intervjuer vi har gjennomført med rektorer og lærere i Oslo.

Det er derfor relevant å stille spørsmål ved om de gode resultatene kan være relatert til at man i andre kommuner ikke har vært like opptatt av å vektlegge testene og resultatene.

At resultater går ned som følge av at rektorer blir mindre etterspurt på resultater av det sittende byrådet, betyr med andre ord ikke nødvendigvis at kvaliteten i skolen er blitt dårligere.

Mange problemer

I internasjonal forskning advares det mot å legge stor vekt på resultater på standardiserte tester i politikk og for skoleutviklingsformål. Det er på grunn av mange problemer knyttet til:

• utformingen av testene: Hva skal testes og hvordan?

• gjennomføringen av dem: De kan få for stor innvirkning på praksis

• hvordan man skal tolke resultatene

Politikere og ledere som uttrykker høye resultatforventninger, står i fare for å stimulere til perverterende adferd.

Finland velger utvalgsprøver heller enn nasjonale prøver.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
  1. Les også

    Små endringer i resultatene i nasjonale prøver

  2. Les også

    Kronikk: Ulikhet i utdanning er det store problemet

  3. Les også

    Analyse: Barn født tidlig på året gjør det bedre på skolen

Les mer om

  1. Skole
  2. Oslo
  3. Skolepolitikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Det blir altfor enkelt å legge skylden på skolepolitikken for det som skjer i Oslo-skolen

  2. DEBATT

    Selvfølgelig har vi ambisjoner for Oslo-skolen!

  3. KRONIKK

    Oslo-skolen er en førerløs farkost. Vi er alvorlig bekymret.

  4. NORGE

    Regjeringen vurderer massetesting av symptomfrie på sykehjem

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november