Debatt

Kort sagt, mandag 30. november

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Israel og Palestina. Behandlinger i utlandet. Knut Arild Hareide og KrF. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvem henger etter?

Flere kommentatorer kaster seg på historien om at de arabiske landene har inngått diplomatiske avtaler med Israel fordi de har sett seg lei på «palestinsk sendrektighet». Sist ut er Aftenpostens Midtøsten-korrespondent John Hultgren i Aftenposten 25. november.

Det er lett å få inntrykk av at ingenting skjer i Palestina ettersom det ikke pågår forhandlinger. Realiteten på bakken er at Israel har bygget eller godkjent 17.000 nye boenheter i koloniene på palestinsk land i år.

I 2005 lanserte palestinsk sivilsamfunn et initiativ for å legge press på Israel. Stater, selskap og organisasjoner ble bedt om tilslutning til enten boikott, de-investeringer eller sanksjoner (BDS) av okkupasjonen. Det er vedtatt mer enn 30 resolusjoner som fordømmer Israels okkupasjon, i FN siden 1967. FNs spesialrapportør for Palestina, Michael Lynk, oppfordrer stater og selskaper til å sanksjonere folkerettsbruddene.

Det er ikke palestinerne som er sendrektige, men det internasjonale samfunnet, som tillater grove brudd på menneskerettighetene. Når USAs utenriksminister Mike Pompeo står på Golanhøydene, okkupert fra Syria i 1967, og sier at BDS-kampanjen, altså krav om sanksjoner mot okkupasjonen, er det samme som antisemittisme, da må vi våkne. Ytringsfriheten gjelder også for palestinere og dem som støtter en rettferdig løsning for Palestina og Israel.

Line Khateeb, leder, Palestinakomiteen i Norge


Å vise ulike syn er ikke å gjøre til motstandere

Håpets marked på NRK følger nordmenn som drar til utlandet for å kjøpe seg behandlinger og helsetjenester Norge sier nei til. De vil redde livet, stoppe sykdom eller få barnet de drømmer om. Ansvarlig redaktør i forskning.no Nina Kristiansen kritiserer serien for å fremstille norske leger, forskere og helsevesen som motstandere. Hun skriver at «de blir fremstilt som bakpå og som negative til nye metoder». Vi kjenner oss ikke igjen i dette.

Programleder Lisa Tønne følger pasienter med MS, kreft og diagnoser som ME. Hun er nysgjerrig og stiller spørsmål til pasienter, leger og eksperter. Lisa spør «hvorfor tilbys ikke denne behandlingen i Norge» fordi svarene er vesentlige. Norge sier nei fordi det kan være for dyrt, risikofylt eller udokumentert.

Kristiansen etterlyser flere historier om «dem det ikke går så bra med». I Håpets marked møter vi pasienter som har opplevd effekt, og pasienter som ikke overlever. Vi ser høye kostnader og risiko, usikkerhet, håp og fortvilelse. Og leger som rådgir, støtter, advarer og forklarer. Google og spleis åpner mulighetenes marked for norske pasienter og utfordrer både dem og norsk helsevesen, på godt og vondt. Det er dette vi gir et glimt av i Håpets marked.

Kjersti Brokhaug, prosjektleder «Håpets marked» og Randi Helland, redaksjonssjef, dokumentar- og samfunnsavdelingen, NRK


Jo, Hareide 2020 er på linje med Hareide 2018

Politisk redaktør i Aftenposten, Kjetil B. Alstadheim, er overraskende selektiv i sin hukommelse når han 26. november i kjent stil drøser over det politiske ordskiftet i spørretimen.

Jeg har fått noen flere grå hår. Ellers er Hareide 2020 på linje med Hareide 2018. Det er helt rett at jeg i 2018 pekte på et regjeringssamarbeid sentrum-venstre. Alstadheim viser til min tale til det ekstraordinære landsmøtet 2. november i 2018. Han må ha glemt at jeg også sa: «Jeg innrømmer gjerne: Det er saker hvor vi står nærmere partiene til høyre. (…) Næringspolitikk er et annet eksempel. Her tenker vi mer som Erna enn LO.» Her er Hareide 2018 og Hareide 2020 helt på linje.

Jernbanereformen utgjør, sammen med regjeringens prioritering av utbygging og vedlikehold, den største satsingen på norsk jernbane på over 50 år. Hva handler reformen om? Jo, nettopp å forbedre norsk jernbane etter en vedvarende krise i to tiår. De reisende skal få et bedre togtilbud – samtidig som vi får mer og bedre jernbane for pengene. Dette er Hareide 2018 og Hareide 2020 helt enige om.

Når Alstadheim mener «Han var så rød. Nå elsker han blå», så kan jeg betrygge Aftenpostens politiske redaktør med at Hareide 2020 og Hareide 2018 er helt på linje. Jeg lovet KrF fortsatt å være en del av partiet og kjempe for det som er KrFs hjertesaker. Og da Frp gikk ut av regjering i januar, kunne jeg si ja til å gå inn i den regjeringen jeg og et samlet KrF pekte på i 2017.

Knut Arild Hareide, samferdselsminister (KrF)


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Palestina
  2. Israel
  3. Knut Arild Hareide