Debatt

Kort sagt, mandag 1. mars

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Førerkort for eldre. «Nullvisjon» for covid-19. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Eldre uten førerkort kan bli et farlig vedtak

Stortinget vedtok 9. februar å oppheve kravet om obligatorisk helseattest for eldre bilførere over 80 år. Vi er faglig uenige i avgjørelsen. Forekomsten av mange sykdommer som har innvirkning på kjøreegenskaper, øker betydelig med økende alder. Og nå fjernes et viktig sikkerhetsnett.

Helseattesten skal gi opplysninger om en rekke helseforhold: Syn, hørsel, kognitiv svekkelse, nevrologisk sykdom, epilepsi eller epilepsilignende sykdom, bevissthetstap eller bevissthetsforstyrrelse, søvnsykdom, hjerte- og karsykdom, psykisk lidelse, bruk av legemidler, respirasjonssvikt, nyresykdom og om det foreligger svekket førlighet. For hvert av punktene er det i veileder angitt hva som skal vurderes, og når det er behov for å foreta supplerende undersøkelse.

Demenssykdom er den tilstanden som sterkest knyttes til risiko ved bilkjøring. Men økende alder og aldring vil, også uten betydelig sykdom, medføre endring i reaksjonsevnen, nedsatt evne til rask vurdering og til å ha oversikt over en komplisert trafikksituasjon.

En del eldre nekter å innse at de ikke kan kjøre bil lenger. Mange eldre er fysisk spreke og friske og vil selv ikke se behov for å gå til legen. Ett av tidlige symptomer på sykdom kan være nettopp redusert sykdomsinnsikt.

En del eldre kan komme til å unnlate å oppsøke lege av frykt for å bli fratatt førerkortet, selv om de har symptomer som bør undersøkes. Dette kan medføre at alvorlig sykdom ikke blir oppdaget, og vi risikerer at eldre ikke vil få god helsehjelp når de har behov for det.

Nå flyttes enda mer ansvar over på pårørende og de eldre selv. Vi er bekymret for belastningen for pårørende og de konfliktsituasjonene som kan oppstå. Vår erfaring er at mange eldre føler en trygghet ved at legen har vurdert evnen til fortsatt å kjøre bil.

Mange eldre er gode sjåfører, også ved høy alder, de fyller da kravene i helseattesten og får forlenget førerkortet sitt. Uansett alder har alle førere et selvstendig ansvar for å oppfylle helsekrav – og plikt til å melde fra om de ikke oppfyller helsekravene for førerkort.

Paal Naalsund, spesialist i geriatri, seksjonsoverlege Haraldsplass Sykehus og leder i Norsk forening for geriatri, Marte Kvittum Tangen, fastlege, spesialist i allmennmedisin og leder i Norsk forening for allmennmedisin


«Nullvisjon» for covid-19 er urealistisk

kronikkplass 22. februar argumenterer Lena Einhorn for «No-covid»-strategien som er foreslått i Tyskland. Denne går inn for svært strenge nedstengningstiltak med det mål å eliminere viruset.

I første omgang gjelder dette avgrensede områder som erklæres «grønne». Disse områdene skal så smelte sammen. Etter hvert skal dette gjennomføres globalt. Da vil «nullvisjonen» være oppnådd.

Hvis «eliminere» i denne strategien betyr «utrydde», er dette helt urealistisk. Sars-cov-2-viruset kan neppe utryddes, siden det har et ukjent dyrereservoar som vi ikke kan utrydde.

Tilhengerne av «No-covid»-strategien hevder at de økonomiske og sosiale omkostningene vil bli mindre med deres svært strenge nedstengningstiltak enn med de mindre omfattende tiltakene som benyttes for å undertrykke virusspredningen.

Heller ikke dette er realistisk. Det er fordi de planlagte tiltakene må vare over lang tid uten at «nullvisjonen» oppnås, med betydelige samfunnsskadelige følger. «Korona-trettheten» som gjør seg gjeldende i mange land, vil gjøre nedstengningstiltak over tid mindre effektive.

Einhorn skriver at «En vaksine kan ikke bekjempe pandemien alene.» Dette er utvilsomt riktig. Vaksinene som nå rulles ut, vil ikke med et trylleslag normalisere samfunnslivet. Fortsatt vil en del smitteverntiltak være nødvendige over tid.

Men vi ser allerede nå lovende resultater når det gjelder beskyttelse mot både sykdom og smitte i de land som er kommet lengst i utrullingen av vaksiner.

Det er mulig at revaksinasjon – kanskje årlig – vil bli nødvendig hvis vaksineeffekten er kortvarig. For viruset vil ikke forsvinne. Nye virusmutanter kan gjøre det nødvendig å modifisere vaksinene med mellomrom, men det kan skje raskt med de nye genvaksinene.

I dette perspektivet er det mest realistisk å vedlikeholde dagens strategi som satser på å holde smittetrykket nede, mens vi venter på effekten av vaksinasjon.

Stig S. Frøland, spesialist i infeksjonssykdommer og indremedisin


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Førerkort