Debatt

De kunne ikke ha varslet jødene. De kjente ikke til planene.

  • Bjørn Gjelsvik

Bjørn Gjelsvik (bildet) er sønn av motstandsmannen Tore Gjelsvik. Han blir i Marte Michelets bok om hjemmefronten beskyldt for ikke å gjøre noe for å varsle jødene før deportasjonen. Sønnen mener han ikke visste. Foto: Olav Olsen

Marte Michelet tar feil når hun gjør to tyskere til heltene som informerte norske motstandsfolk om arrestasjonene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 27. november gjentar Marte Michelet sin hovedanklage mot hjemmefronten og spesielt navngitte personer som Arvid Brodersen og Tore Gjelsvik.

Hun gjør det ved å sammenligne hvordan Gjelsvik/Brodersen beskrev aksjonen mot studentene i 1943 med hvordan de beskrev varselet om jødeaksjonen i oktober året før: «de (sa) aldri et ord om hva de gjorde for å advare jødene. Fordi de ikke gjorde noe.»

Hun sammenligner her to hendelser som fant sted med ett års mellomrom. I korthugget, journalistisk stil skjuler hun alle fakta om forskjellen mellom de to hendelsene.

Hun kommer med dirrende moralske anklager og oppnår å få leseren til å se med mistankens skjerpede blikk på to motstandsmenn hun tydeligvis er særlig ute etter i sin bok.

Tilbakedatert varsel fra Steltzer

Anklagene bygger på en viktig forutsetning, som i «motboken» fra Berggren, Bruland og Tangestuen (BBT) er grundig undersøkt: Kom det noe konkret varsel fra den tyske offiseren Theodor Steltzer i forkant av arrestasjonene?

Det er ikke omstridt at Steltzer informerte sin norske kontakt Arvid Brodersen om at de norske jødene var i fare, og at det var all grunn til bekymring. Brodersen og Gjelsvik skrev i ettertid at varselet ikke var konkret på hva som kunne hende, eller når det skulle skje.

De tre historikerne påviser at Michelet har tilbakedatert et varsel fra Steltzer i oktober 1942 som den tyske forretningsmannen Wolfgang Geldmacher rapporterte om etter krigen.

Michelet mener – på basis av andre uriktige opplysninger hun har funnet – at Geldmacher må ha fått varselet i begynnelsen av september – én og en halv måned tidligere, og at dette varselet var grunnlag for at han kontaktet motstandsbevegelsen.

Les også

Vil Michelet beklage nå?

Varselet kom fra andre kilder

BBT påviser at varselet fra Steltzer til Geldmacher kom i oktober og var generelt: Jødene var i fare basert på Steltzers viten om hvordan nazistene hadde behandlet jøder i andre land. Michelet gjør Geldmacher/Stelzer til heltene som informerer norske motstandsfolk om arrestasjonene.

BBT har – ved å benytte de tilgjengelige kildene – funnet at det ikke var fra Steltzer det første konkrete varselet om kommende arrestasjoner av jødene kom. Det kom fra politimenn i Oslo lørdag 24. oktober, som varslet sine kontakter i motstandsbevegelsen. Altså snaut to døgn før arrestasjonene startet.

Vi vet at motstandsbevegelsen da fikk varslet mange og fikk mange i dekning og videre over til Sverige. Men dessverre ikke alle.

Altså: Det kom ikke noe konkret varsel om kommende arrestasjoner fra Steltzer i forkant av oktoberarrestasjonene. Hverken til tyskeren Geldmacher eller til Brodersen/Gjelsvik.

Varslene kom fra andre kilder, som disse tre ikke hadde noen direkte tilgang til. Gjelsvik var på det tidspunktet agent i XU, og Brodersens kanal inn til hjemmefronten. Alle skulle vite minst mulig om andre informanter, for eksempel kilder i politiet. Hverken Gjelsvik eller Brodersen satt i noen ledelse.

Les også

Vi er barn av en av motstandsmennene i Marte Michelets bok. Hennes historiefortelling er falsk. | Bjørn, Ragnhild og Eystein Gjelsvik

Hadde ikke denne informasjonen

Dette vet Michelet godt. Følgelig kunne ingen av dem rapportere i detalj om varslingen av politiets jødeaksjon i oktober 1942. De var ikke del av det, annet enn som «menige» medlemmer av hjemmefronten.

Forklaringen på at Gjelsvik eller Brodersen ikke beskriver varslingen av jødene på samme detaljerte måte som varslingen av studentene året etter, er rett og slett at varselet om jødeaksjonen ikke gikk gjennom dem. De hadde ikke – og skulle ikke ha – den typen informasjon, for den kom til hjemmefronten fra andre kilder.

En annen ting er at hjemmefronten på det tidspunktet besto av flere organer og organisasjoner, kontakten dem imellom var vanskelig og tidkrevende, og ledelsene var svekket av arrestasjoner og flukt. Forhold som i Michelets øyne bare er unnskyldninger, men som utvilsomt var helt reelle utfordringer.

Historien hennes er falsk

BBT viser i sin bok – på punkt etter punkt – at Michelets påstander om varslene bygger på feiltolkinger eller utelatelser av kilder, og for øvrig spekulasjoner om hva Steltzer og hans kontakt Helmuth James von Molkte «måtte ha visst» og «må ha sagt». Historien hennes er falsk, og påstandene savner grunnlag i fakta.

Ansvaret for at så mange norske jøder ble deportert og drept under krigen ligger ene og alene på okkupantene og deres norske medhjelpere i NS og politiet.

Det som gjenstår av Michelets bok, er spekulasjoner om at motstandsbevegelsen kunne handlet annerledes. Det er lov å stille spørsmål, og det står selvsagt enhver fritt å vurdere aktørene og deres handlinger. Men det er utillatelig å bygge de svarene man gir på feil gjengivelse av de historiske kildene.

Det var umåtelig skuffende at et så å si fulltallig kritikerkorps roste boken hennes i skyene da den kom. Hvis forlaget skal unngå en belastende rettssak der hun må forsvare de ærekrenkende påstandene i vitneboksen, må de trekke boken tilbake.

  1. Les også

    Lite tillitvekkende fra Gyldendal

  2. Les også

    Marte Michelet svarer forfatterne av «motboken»: Vi kunne vært allierte

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Var Sønsteby troverdig om jødeaksjonen?

  2. KULTUR
    Publisert:

    Gyldendal forlag: – Uaktuelt å trekke Marte Michelets bok

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Et spørsmål om Gyldendals anstendighet og troverdighet

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Nye feiltolkninger av kilder i Michelets kronikk

  5. DEBATT
    Publisert:

    Michelet svarer forfatterne av «motboken»: – Vi kunne vært allierte

  6. DEBATT
    Publisert:

    Vil Marte Michelet beklage nå?