Debatt

Slik hjelper vi rusavhengige barn og unge

  • Mikkel Ihle Tande
    Mikkel Ihle Tande
    Leder i Tryggere Ungdom
Vi må endre måten vi kommuniserer med unge rusavhengige på, mener innleggsforfatteren.

Flertallet av rusavhengige vokser av seg avhengigheten over tid.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Måten vi i dag møter barn og unge med rusproblemer, preges av for mye moralisme og skremselspropaganda og for lite kunnskap og tillit.

I A-magasinet 25. november forteller Nora (18) om sitt liv med rusavhengighet og selvmordstanker som dokumenteres for 30.000 følgere på Snapchat.

Saken avsluttes med at Nora sier: «Det eneste jeg vil, er å bli hørt.» Hvordan kan vi høre bedre etter i møte med rusavhengige barn og unge?

Riksrevisjonen har vist at barna ikke blir fulgt opp i samsvar med rutiner og retningslinjer. En start er å gi dem rettighetene de har krav på. Men vi må også endre måten vi kommuniserer med dem på.

Forebygging som gir effekt

VGs sak «Den andre bølgen» handler om barn og unge uten like omfattende problemer. Her er fokuset på hvor farlige rusmidlene er. Ingen blir klokere på de bakenforliggende årsakene til rusproblemer, eller hva forskning viser om forebygging som gir effekt.

«Vi har feilet i vår kommunikasjon med ungdom om cannabis. Vi har drevet skremselspropaganda og sagt ting som ikke stemmer», uttalte helseminister Bent Høie (H) nylig.

Dette kan føre til svekket tillit til myndighetene. Samtidig øker beslag av MDMA, og politiet informerer om at bruk er livsfarlig. Forskning viser derimot at risikoen for alvorlige skader kan sammenlignes med hesteridning.

Les også

Unge som sliter med rus, må få bedre oppfølging | Inga Bejer Engh

Ofre, ikke kriminelle

Ungdom bør ikke bruke rusmidler. Før hjernen er ferdig utviklet, er risikoen høyere, som ved hyppig bruk med store doser. Kun å informere om faren er som å si at ridning er livsfarlig, uten å informere om at opptrening og bruk av hjelm reduserer risikoen.

Syv av ti ungdommer mener at undervisningen om rus i skolen ikke er god nok, opplyser NRK. At rusbruk kan være farlig, vet imidlertid alle.

Jusprofessor Kirsten Sandberg, tidligere leder for FNs barnekomité, uttaler til VG at det er et offentlig ansvar at sårbare barn blir sett og fulgt opp. Komiteen gir tydelig støtte til den norske Rusreformen. De anbefaler at barn som bruker narkotika, behandles som ofre, ikke kriminelle.

Et verdig liv

Hvordan kan vi forvente åpenhet og tillit fra sårbare barn og unge når vi ikke gir dem det samme? FN anbefaler slikt som tidlig behandling av psykiske lidelser og å fremme tilknytning til skolen. Straff og opplæring med stort fokus på risiko er ikke anbefalt.

En 14 år gammel jente som bruker MDMA, beskrev det som «en virkelighetsflukt som ga henne glede og energi og åpnet henne som person. En tynn, liten jente. Sjarmerende, smart, utadvendt og kul, litt som Zlatan», sa politibetjent Richard Merlid i VG.

«Jeg kjenner meg som en vin, jo eldre jeg blir, jo bedre blir jeg», sa Zlatan da han ble 31 år. I dag er han 39 år og toppscorer i den italienske ligaen. Akkurat som Zlatan blir de fleste barn og unge bedre med alderen.

Flertallet av rusavhengige vokser av seg avhengigheten over tid. I mellomtiden må vi sikre dem et verdig liv der skadene av rusen begrenses mest mulig. I altfor lang tid har vi tenkt at det er de som ikke lytter til oss, når det egentlig er vi som ikke lytter til dem.

Les også

  1. Rusreformen: Hva blir lov, og hva skal straffes?

  2. Rusreformen: Fra straff til ingenting | Are Stenfeldt- Nilsen og Marte Yri Evensen

  3. Rusreformen: Landets jurister har sviktet

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Rus
  2. Barn og unge
  3. Narkotika
  4. Cannabis
  5. Bent Høie