Regjeringen hindrer debatt om norsk atomvåpenpolitikk
Det er en tendens til å se på kunnskap og debatt som motarbeiding. Det bør ikke Stortinget tåle så vel.
Regjeringen har stanset støtten til et forskningsprosjekt som måler fremdriften i arbeidet for en verden uten atomvåpen. Grunnen er at det bruker FN-traktaten som forbyr atomvåpen som målestokk. Det argumenteres med at forskningen ikke er i tråd med føringene for norsk politikk. Dette er en tendens til å se på kunnskap og debatt som motarbeiding, som Stortinget ikke bør tåle så vel.
Det kunnskapsbaserte humanitære initiativet, som ble startet av Norge i 2013, ga ny dynamikk og optimisme i arbeidet for en verden uten atomvåpen. Det førte til ny kunnskap og sivilt samfunnsengasjement som utfordret status quo. Og det var den direkte foranledningen til at traktaten som forbyr atomvåpen, ble vedtatt i FN i 2017, men da uten Norge.
Ingen støtte til det humanitære initiativet
I dag er Norges satsing på det humanitære initiativet en saga blott. Ikke en eneste internasjonal NGO (Non-Governmental Organization) som arbeider for å øke oppslutningen om forbudet, får norsk støtte til slikt arbeid. Ikke engang fredsprisvinneren International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN).
Dette selv om regjeringen bekvemmelig nok begrunner den fortsatte støtten til den omstridte norske organisasjonen Human Rights Service med en avtale fra 2018 der også ICAN skulle få øremerkede midler.
Etter flere år med kutt i bevilgningene til sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider mot atomvåpen, ble det i 2020 til slutt enighet i regjeringen om en søkbar pott på 5,5 millioner kroner, mot 9 millioner kroner året før.
I 2021 er denne tilskuddsordningen blitt videreført, men vi vet allerede at Norske leger mot atomvåpen og Nei til atomvåpen i år igjen vil få lavere bevilgninger enn i fjor. I tillegg fremkommer det av kommunikasjon med Utenriksdepartementet innenfor deres søknadsportal at det ligger tydelige føringer om å redusere tiltak knyttet til offentlig debatt og politisk påvirkning når det gjelder forbudstraktaten.
Oppsiktsvekkende begrunnelse
Utenriksdepartementet har også stanset støtten til Norsk Folkehjelps forskningsprosjekt Nuclear Weapons Ban Monitor med en oppsiktsvekkende politisk begrunnelse. Det oppgis at det i år er vektlagt å vurdere tiltaket «opp mot generelle føringer for norsk politikk og strategier på området», og det vises til at Norge har besluttet ikke å slutte seg til forbudstraktaten.
Dette gir grunn til bekymring rundt hvordan denne regjeringen forvalter tilskuddsordninger. Det er lang praksis i Utenriksdepartementet for også å støtte arbeid med standpunkter og ambisjoner som ikke nødvendigvis på alle områder og til enhver tid sammenfaller med regjeringens politiske linje. Det skulle bare mangle.
Dette gir grunn til bekymring rundt hvordan denne regjeringen forvalter tilskuddsordninger
Arbeiderpartiet stilte derfor et skriftlig spørsmål til utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). Der ble hun bedt om å svare på om begrunnelsen for avslaget til Nuclear Weapons Ban Monitor er uttrykk for en ny prinsipiell linje i Utenriksdepartementets tilskuddsforvaltning, der bare standpunkter som regjeringen er enig i, skal kunne tilgodesees.
Utenriksministerens svar var unnvikende.
Stortinget bør følge nøye med
Utviklingen som har funnet sted i Utenriksdepartementet vedrørende tilskuddsordninger til arbeid på atomvåpenområdet, bør belyses før den blir etablert praksis og kanskje også sprer seg til andre områder av samfunnsdebatten.
Stortinget må følge nøye med. Og Kristelig Folkeparti og Venstre bør ta opp dette prinsipielle spørsmålet med Høyre internt i regjeringen.
Regjeringer må både tåle og ønske å bli utfordret
Vilkårene for reell samfunnsdebatt vil forringes betraktelig dersom det skal være en forutsetning at sivilsamfunnsaktører må stå for en viss politisk linje for å kunne innvilges tilskudd til tiltak. Deres rolle er jo nettopp å utfordre. Og tilskuddsordningene som er vedtatt over statsbudsjettet, skal stimulere kunnskap, ikke konservere. De må forvaltes deretter.
Selv om Arbeiderpartiet er enige med regjeringen i at Norge ikke ennå er i posisjon til å undertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen, sier partiprogrammet at det bør være et mål for Norge og andre NATO-land å slutte seg til. Skal vi komme dit, må regjeringer både tåle og ønske å bli utfordret.
