Kvinner er ikke superhelter
De er utmattet, og de taper.
Hvordan har denne pandemien påvirket kvinner i verden? Ifølge FNs rapporter har vold mot kvinner både hjemme og ute økt betydelig det siste året.
Kvinner har mindre tilgang til helsetjenester fordi helsesentre er opptatt på grunn av pandemien. Dette har forårsaket en forverring av mental og reproduktiv helse.
Pandemien har økt kvinners ansvar og arbeid i hjemmet. Det tvinger mange til å slutte å jobbe for å bli hjemme. Videre har pandemien resultert i økt arbeidsledighet og gjort det vanskelig å få jobb. Dette har forverret kvinners økonomiske situasjon, som allerede var problematisk.
Listen slutter aldri
Kvinner bidro allerede med en stor andel av det ulønnede arbeidet i familien.
Nå har arbeidsmengden økt etter hvert som flere familiemedlemmer blir hjemme eller blir syke. Kvinner betaler det som kalles en «morstraff». Sannheten er at en gjennomsnittlig kvinne nå kjemper med de stereotypiske rollene de lenge har kjempet imot.
- Mer ansvar for arbeid i hjemmet
- Lønnsforskjeller mellom kjønn
- Ikke-inkluderende arbeidsplasser
- Glasstaket og dets effekter
Listen slutter aldri.
Hva kan vi lære av kvinner i pandemien?
Mens vi har sett kvinner bære tyngst, er det også mulig å se dette fra et annet perspektiv. I stedet for kun å se på kvinnene som ofre, bør man bruke kvinnenes potensial som effektive forandringsagenter og investere i dem.
Fra å være den primære omsorgspersonen i et hjem til å være leder for en organisasjon eller et land, kan kvinner spille en viktig rolle i kriseberedskap og respons.
Globalt spiller kvinner en sentral rolle i pandemiens frontlinje ettersom de utgjør 70 prosent av helsearbeidere.
På den andre siden er bare 30 prosent av kvinnene ledende innen helsevesenet. Dette er én av de mange tydelige ulikhetene vi ser.
Det har vært mye snakk om kvinnelige ledere som har navigert landene sine gjennom denne pandemien på en annen måte enn mannlige ledere. Land hvor kvinner er ledere har klart seg betydelig bedre det siste året.
Norge var stolt av å stå sammen med New Zealand, Serbia, Tyskland, Finland, Bangladesh og Taiwan. Kvinnene som leder disse landene, har kjempet for det umulige, og som et resultat muliggjør de det umulige.
Dette handler ikke om hvem som er best: menn eller kvinner. Det handler om kollektive gevinster. Det vil ha en positiv effekt på vekst og samfunn.
Kvinner i Norge
Norge har et sterkt sosialt system og er mer egalitært enn de fleste andre land. Derfor er det viktig å merke seg at pandemien har hatt lignende effekter i Norge. Mange kvinner har fått mindre arbeidskapasitet, vold kan ha økt mot kvinner, det har vært redusert tilgang til helsetjenester, og det er et økende antall kvinner som blir deprimerte på grunn av ensomhet og angst. Tallene er kanskje ikke store, men de er til stede, og det er en bekymring.
Norge spiller en viktig i sitt engasjement for FNs bærekraftsmål både på nasjonalt og globalt nivå.
Målene kan ikke oppnås uten likestilling for kvinner.
Når vi feirer den internasjonale kvinnedagen 2021, er det viktig at vi kjemper mot det gigantiske tilbakespranget som er spådd for kvinner som følge av pandemien. Dette er sentralt: utdannelse, myndiggjøring, helsetjenester og muligheter for bedre valg, inkluderende arbeidsplasser og anerkjennelse og kompensasjon for ulønnet arbeidskraft. Og mer enn noen gang er det viktig at kvinner feirer sine prestasjoner.
Kvinner snakker for mye, sa OL-sjefen. Så fikk han sparken. Gjett hvem som overtok etter ham.
Superhelter er ikke mennesker
Det er på tide å slutte å kalle kvinner superhelter. De er ikke superhelter. Selv om dette uttrykket har vært et forsøk på å trekke kvinner opp, kan det også undergrave dem på en farlig måte.
Superhelter er ikke mennesker, men kvinner er det.
Kvinner er mennesker som bærer en urettferdig og ulik byrde i nesten alle aspekter av livet. Det er viktig å behandle kvinnen som et menneske. Hun er sliten, hun er utmattet, og hun taper. Hjelp må være på vei nå!
