Debatt

På tide å svare om «Frontkjempere»

  • Vegard Sæther og Knut Flovik Thoresen
    Historikere

Debatten har vært intens om NRK-serien «Frontkjempere» - også blant historikere. Foto: Filmavdelingen AS / NRK

Bombastiske uttalelser blir dessverre uheldig når faktagrunnlaget mangler.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en replikk 9. april i NRK Ytring hevder historikerne Terje Emberland, Sigurd Sørlie, Lars Borgersrud og Arnfinn Moland at NRKs serie om frontkjemperne hvitvasker de norske SS-soldatene og er en historieforfalskning.

I en kronikk i Aftenposten 16. april viderefører HL-senterets direktør Guri Hjeltnes en generaliserende oppfatning om at frontkjemperne «hadde sterke antijødiske ideer allerede før de kom inn i Waffen-SS».

Vi har et annet syn og skal forklare hvorfor. Men først noen betraktninger om måten debatten har vært ført på.

I en faglig, konstruktiv debatt mener vi det er viktig å holde en saklig tone der argumenter baserer seg på forskning og fakta – uten utsagn som bidrar til splittelse og polarisering. Hvitvasking, mikrofonstativ, apologeter og historieforfalskning er ord som har liten nytteverdi dersom man virkelig ønsker andre perspektiver.

Vi mener det er en styrke at flere historikere er blitt lyttet til av serieskaperen, nettopp for at en så følelsesladet del av norsk krigshistorie skal være basert på et faktagrunnlag som kan dokumenteres og etterprøves.

Vegard Sæther er historiker og medvirket i NRK-serien «Frontkjempere».

Bombastiske uttalelser

Kritikerne skriver: «Historie er ikke en eksakt vitenskap, men det betyr ikke at enhver historisk tolkning eller ethvert perspektiv vil kunne betraktes som rimelig». Det er en god vurdering.

Samtidig er det grunnleggende at historiske analyser er basert på korrekte opplysninger. Bombastiske uttalelser blir dessverre uheldig når faktagrunnlaget mangler – uansett hvor gode motiver som ligger til grunn.

Knut Flovik Thoresen er historiker og medvirket i NRK-serien «Frontkjempere».

Kritikken mot serien går blant annet på at den stoler for mye på frontkjemperne når de forteller om sin motivasjon. De omtales som «overbeviste nazister», og det hevdes at det ideologiske motivet nærmest var enerådende forut for verving.

Når det gjelder krigsforbrytelser, vises det til internasjonal forskning om Waffen-SS. Den bestrider vi ikke. Det vises også tydelig i serien at enkelte nordmenn i divisjon Wiking var delaktige i krigsforbrytelser sommeren 1941.

Hovedaktørene ikke inkludert

Vi kan ikke se at HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) har tatt for seg et representativt antall norske frontkjempere og øvrige avdelinger der nordmenn tjenestegjorde. Heller ikke at de har undersøkt avdelingenes bevegelser og knyttet dem til områder og tidsperioder der det ble utført krigsforbrytelser.

Tidligere forskning om de norske frontkjemperne er mangelfull og gir ikke grunnlag for å trekke generaliserende slutninger. Dette gjelder både om grunnleggende motivering, antijødiske ideer, krigsforbrytelser og forhold som angår etterkrigstiden.

Hovedinngangen til HL-senterets frontkjemperprosjekt i 2005 var «å undersøke muligheten av at norske frivillige i Waffen-SS var innblandet i nazistiske forbrytelser mot menneskeheten».

Det internasjonale perspektivet ga solid dokumentasjon om Himmlers overordnede planer for Norge, men dessverre ble ikke hovedaktørene inkludert i prosjektet. Sannsynligvis gikk mye kunnskap tapt den gangen.

Manglende tall- og faktagrunnlag

Et svært viktig kildemateriale til ytterligere kunnskap om gruppen ligger i landssviksakene i Riksarkivet.

Siden 2015 er nærmere 7000 saker blitt systematisk gjennomgått av andre enn forskere ved HL-senteret. Antallet frontkjempere er nå redusert til 3600. Halvparten av disse sakene hadde status som «ikke restriksjonsvurdert» og var altså ikke åpnet da arbeidet begynte.

Det øvrige materialet var heller ikke gjennomgått og systematisert i sin helhet – før nå nylig. Det viser også at HL-senteret har operert med manglende tall- og faktagrunnlag i sin forskning.

Så: Hvordan kan institusjonen konkludere om en hel gruppe mennesker – når grunnarbeidet i norske arkiver mangler?

Les også

  1. Mener NRK-serie glemmer ofrene: – Også de drepte hadde navn, kjønn, alder – et liv

  2. «Frontkjempere» på NRK er en mislykket dokumentar

  3. Nina Grünfeld har selv laget dokumentarer om krigen. Dette mener hun «Frontkjempere» kunne gjort bedre.

  4. Regissøren jobbet med «Frontkjempere» i over ti år. Hvordan klarte han å lage et så trangt univers?

Les mer om

  1. Frontkjempere
  2. Andre verdenskrig
  3. NRK