Krig til tross: Ukraina er på vei mot EU-medlemskap
Ukraina hører helt klart med rundt bordet.
Fire dager etter at Russland begynte sin angrepskrig, og mens den russiske armé befant seg bare 15 kilometer fra regjeringskvartalet i Kyiv, søkte Ukraina om EU-medlemskap. Knapt fire måneder senere vedtok Det europeiske råd Ukrainas kandidatstatus.
Selv om dette ikke fører til forhandlinger med det samme, markerer det et betydelig skritt fremover på Ukrainas vei mot medlemskap. I den situasjonen Europa nå står i, bør forening av land som verdsetter demokrati og samarbeid på bakgrunn av felles verdier, stå høyt på EUs agenda.
Den mest avanserte avtalen i sitt slag
Ukrainas europeiske kurs startet på 1990-tallet og nådde sitt høydepunkt med Assosieringsavtalen mellom EU og Ukraina i 2014. Verdighetsrevolusjonen i 2014 begynte som en protest mot at Ukrainas daværende president Viktor Janukovitsj nektet å skrive under på denne avtalen.
Janukovitsj fløy til Russland kort tid etter som følge av protester på Maidan-torget i Kyiv, der over 100 demonstranter mistet livet. Samtidig som han forlot landet, annekterte Russland Krymhalvøya og startet en hybridkrig i Øst-Ukraina.
Assosieringsavtalen mellom EU og Ukraina er den mest avanserte avtalen i sitt slag som noen gang er forhandlet frem av EU, ifølge Herman van Rompuy, daværende president i Det europeiske råd. Avtalen legger til rette for politisk assosiasjon og økonomisk integrasjon av Ukraina i EU.
Avtalen inneholder ikke bestemmelser om et ukrainsk EU-medlemskap. Men den danner et grunnlag for å oppfylle København-kriteriene, som stilles til land som vil bli med i EU.
Helt siden 2014 og til tross for krigen i Donbas har Ukraina jobbet med å implementere avtalen. Ifølge den ukrainske regjeringen er 70 prosent av forpliktelsene blitt oppfylt før september 2022.
Noen milepæler har vært:
- Etablering av et frihandelsområde
- Visumfrie reiser for ukrainere i EU
- Reformer i rettsvesenet
- Et anti-korrupsjonsrammeverk
Politisk vilje til reformer
I sin innstilling til Ukrainas medlemskapssøknad trekker EU-kommisjonen frem syv områder som Ukraina må jobbe videre med. Blant dem er rettsstaten, medierett, hvitvasking og minoritetsbeskyttelse.
Den politiske viljen til å iverksette reformer er «all time high».
Russlands angrepskrig gjør det krystallklart at det ikke finnes noe alternativ til det europeiske fellesskapet. På den andre siden møter man bare frykt, lidelse, mangel på menneskelighet og autoritarisme. Med andre ord alt det som ukrainere har motsatt seg i løpet av Verdighetsrevolusjonen.
Det er ikke bare regjeringen og parlamentet som jobber på spreng med å få det nødvendige på plass. Det ukrainske sivilsamfunnet spiller en viktig rolle i å organisere motstandskraft, men også i å følge opp reformer som skal sikre at Ukrainas beste (og ikke enkelte personers beste) ivaretas til enhver tid.
Ukrainere har tatt et klart valg
Statusen som EU-kandidat er uten tvil en milepæl i forholdet mellom Ukraina og EU.
Ukrainas grunnlov fastslår at landets europeiske og euroatlantiske kurs er irreversibel. Ukrainas president skal sammen med parlamentet og regjeringen sørge for Ukrainas fulle medlemskap i EU og Nato.
Den 30. september søkte Ukraina om Nato-medlemskap. Før 2014 var befolkningens støtte til Nato-medlemskap noe lavere enn for EU-medlemskap. Nå støtter over 80 prosent av ukrainere begge.
Ukrainere har tatt et klart valg.
Hører med rundt bordet
Hva nå? EU-kommisjonen skal følge opp og vurdere fremgangen hva gjelder de syv prioriterte områdene før slutten av 2022. Det ventes at medlemskapsforhandlinger kan begynne allerede i 2023.
En rekke reformer gjenstår. Krigen skaper utfordringer på både den organisatoriske og den økonomiske fronten. Likevel fremstår fremskritt i Ukrainas vei mot EU-medlemskap som irreversibelt.
Dette skyldes både den store viljen fra Ukrainas side og den situasjonen Europa befinner seg i nå. Med en angrepskrig i midten står EUs rolle i den europeiske sikkerhetsordenen og forholdet til naboland sentralt.
Som det nest største landet i Europa (etter den europeiske delen av Russland) og det landet som akkurat nå forsvarer demokratiet og sikkerhet på kontinentet, hører Ukraina klart med rundt bordet.
Tett samarbeid
Som følge av rakettangrepet den 31. oktober mistet 80 prosent av Kyivs befolkning vannforsyningen i flere timer. Noen mistet den i over et døgn. Dette tilsvarer minst halvparten av den norske befolkningen.
Åtte måneder inn i denne grusomme krigen er intet avgjort. Ukrainere forbereder seg på en lang og krevende vinter.
Én sak er likevel klar. Ukrainas europeiske og euroatlantiske kurs går mot oppfyllelse til tross for trusler, terror og folkemord.
Om ikke så lenge, vil jeg tro, bygger ukrainere opp det som er blitt ødelagt, og sørger for å gjenopprette sikkerhet i Europa i tett samarbeid med allierte i både EU og Nato.
