God helse handler om mer enn livsstilsvalg

Lege og miljøvernforkjemper Gunhild Stordalens livsstilsbok «Min medisin» engasjerer mange. Bildet er tatt i forbindelse med et portrettintervju med Stordalen våren 2022.

Å oppfordre folk til å leve sunt er ineffektivt. Det fjerner ansvaret fra dem som er valgt til å forvalte folkehelsen her i landet.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Lege og miljøvernforkjemper Gunhild Stordalens budskap om den viktige betydningen søvn, mat, trening, hvile og nærhet har på helsen vår, har fått mye oppmerksomhet. I Aftenposten 13. januar setter kommentator Christina Pletten spørsmålstegn ved hvorfor det viktige budskapet til Stordalen provoserer så mange.

«Det må være lov å snakke om kropp og helse, særlig fordi folkehelse er noe av det aller viktigste vi har», skriver hun.

Det er vanskelig å være uenig i at de fem pilarene for bedre helse er viktige. Men la oss ikke glemme at årsakene til god eller dårlig helse er mye mer komplekse enn som så.

Hvis målet er bedre folkehelse, må vi snakke mindre om livsstil og mer om samfunnsansvar.

Levevaner er bare toppen av isfjellet

Stordalen skriver i en kronikk i Dagbladet at vi i større grad må prioritere forebygging av livsstilssykdommer og gjøre noe med rotårsakene. Mangel på søvn, fysisk aktivitet, usunt kosthold og stress kan føre til sykdom, men dette er ikke rotårsakene til dårlig helse.

Ifølge Verdens helseorganisasjon skyldes forskjellene i folks helse og levevaner faktorer som inntekt, utdanning, tilknytning til arbeidslivet, boforhold og sosialt nettverk. Disse faktorene er i sin tur påvirket av oppvekstvilkår. Jo flere belastninger man har i barndommen, jo større sannsynlighet for negative utfall på ens helse og livskvalitet senere i livet.

Nå er det ikke slik at alle med dårlig helse bærer på negative barndomsopplevelser. Men hvor mye mening gir det å snakke om livsstilsvalg når livsstil bare er toppen av et stort isfjell?

Stor forskjell på fattig og rik

I årevis har mediene servert oss velmenende budskap om hvordan vi kan leve sunt. Enkelt for noen. Umulig for andre. Mye tyder på at vårt fokus på individers livsstilsvalg har ført til en økning i sosiale helseforskjeller – en av våre største folkehelseutfordringer.

Vi må jobbe for å sikre rettferdig tilgang til ren luft, sunn mat og gode boliger

De med kortere utdanning og lavere inntekt blir mer syke og dør før de med høyere utdanning og høy inntekt. Og forskjellene er økende. Faktisk kan de rikeste 1 prosent av kvinner forvente å leve hele 13,8 år lenger enn de fattigste 1 prosent. For menn er forskjellen 8,4 år.

Løft blikket!

Å oppfordre folk til å leve sunt er ineffektivt, og det fjerner ansvaret fra dem som er valgt til å forvalte folkehelsen her i landet. Hvis vi skal snakke om forebygging, må vi løfte blikket fra enkeltindividet og se på hvordan vi innretter samfunnet vårt.

Det betyr at vi må jobbe for å sikre rettferdig tilgang til ren luft, sunn mat og gode boliger.

Det betyr at vi må bygge trygge nabolag som fremmer fysisk aktivitet og gir tilgang til grøntområder og sosiale møteplasser – uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.

Det betyr at vi må forebygge utenforskap og gi alle mennesker mulighet til å ta del i arbeidsliv, utdanning og sosiale aktiviteter.

Det er forebygging, det!