De dårligst fungerende innsatte er nesten sjanseløse
Først vil jeg takke for en hyggelig anmeldelse i Aftenposten av min debutbok «Gjerningsmann».
Det er alltid en fare for at leserne kan misoppfatte undertegnedes motiv for å skrive en selvbiografi. Derfor vil jeg presisere at denne boken er forsøkt utgitt flere ganger, helt tilbake til 2017.
Jeg ser at enkelte medier har spekulert i timingen, sett hen til at min prøveløslatelse skal behandles i Oslo tingrett til høsten. Tidspunktet for utgivelsen henger sammen med at Forlaget Press ble gjort oppmerksom på manuset under det massive medietrykket/omtalen av meg i juni 2022. Det er kanskje pressedekningen jeg kan takke for at boken nå foreligger i bokhandelen.
Boken «Gjerningsmann» er, som Aftenpostens anmelder Inge D. Hanssen selv skriver, en rapport fra et kriminelt liv. I motsetning til VGs anmelder har Hanssen forstått hvorfor jeg skriver som jeg gjør.
Jeg forsøker å formidle en gjerningsmanns mentalitet, den selvopptatte og egosentriske personligheten i det forbryterske sinn. Når jeg skriver om meg selv i 1991, 1992, 1999 eller i 2009, så gjør jeg det ved å beskrive den mentaliteten som var rådende på det tidspunktet handlingene ble begått, og ikke nødvendigvis ut fra hvordan jeg tenker og handler i dag.
Jeg trodde jeg var verdensmester da jeg var på topp i mitt kriminelle virke. Da jeg landet i 2012, innså jeg det motsatte. Jeg har et håp om at lesere av min bok ser det mot slutten av boken. Jeg kan aldri komme godt ut av en slik bok, uansett hvordan jeg ordlegger meg.
Hanssen etterlyser min mening om hvordan samfunnet kan vernes uten forvaringsordningen. Jeg vil derfor tipse om min kronikk på NRK.no «Dropp forvaring – øk straffene», publisert 25. januar 2018.
At jeg løfter dette temaet i en kronikk og i boken min, handler først og fremst om den vilkårligheten som råder over de forvaringsdømtes muligheter for å kunne vise endring eller å kunne settes i stand til å bli prøveløslatt.
De dårligst fungerende innsatte er nesten sjanseløse i et miljø som bare genererer dysfunksjonell oppførsel. Jeg lever midt iblant dem.
Det er de svakeste av de forvaringsdømtes livssituasjon jeg har ønsket å formidle.
Stig Millehaugen
