Bane Nor utsetter Oslo S for uforsvarlig høy risiko. Det er skremmende.

  • Sigmund Asmervik
Sikkerhet og kollektivtrafikken har merkelig nok ikke vært en del av debatten om høyhus, skriver debattanten. Bildet viser Oslo sentralstasjon.

Høyhus er høyrisiko.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Jeg skal ikke her uttale meg om stygt og pent, men om risiko og fortetting. Bane Nor har uttalt seg om høyhusstrategien på bransjenettstedet Estate Nyheter. Bane Nor er en aktør med 3400 ansatte som eier og utvikler all jernbaneeiendom i Norge. «For Oslo S-området er en grense på 125 meter lite offensivt», heter det i overskriften. Selskapet mener at øvre høyde bør økes til 150 meter. Bane Nor blander begrepene redsel og risiko, personlige opplevelser og samfunnssikkerhet.

Høyhus er svært sårbare

Det er både uforståelig og skremmende at en så sentral aktør ikke har fått med seg den uforsvarlig høye risikoen de utsetter Oslo S området for, med sin argumentasjon.

Etter tiårs arbeid ved Universitetet i Stavanger vet jeg en del. Mye er usikkert, men noe vet vi. Høyhus er høyrisiko. Stikkord er eksponering og evakuering. Høyhus er svært sårbare.

For fem år siden mistet 72 mennesker livet i den 24 etasjers høye boligblokken Grenfell Tower i vest-London. Etter å ha arbeidet med funksjonshemmede i 20 år, vet jeg at trygg evakuering er svært problematisk i høyhus.

Ikke legg alle eggene i en kurv!

Sentrale trafikkterminaler er primære mål for terror. Jeg minner om togangrepet i Madrid i 2004 hvor 191 mennesker ble drept, og terrorangrepet i London i 2005 hvor over 50 mennesker mistet livet.

Trafikkplanlegging baseres på å unngå stor konsentrasjon. Det topper seg lett i tid og rom. Redundans er viktig. Det må finnes flere tilgjengelige systemer som utfører samme oppgave. Mangel på redundans ved Oslo S gjør at trafikken heller bør reduseres enn å økes. Planen for Milton Keynes «New Town» i 1967 er et godt eksempel på et trafikksystem med lav tetthet og høy redundans.

Det er helt uforsvarlig å samle mange høyhus rundt Oslo S når hovedargumentet er sikkerhet. Da legger du ikke alle eggene i en kurv!

Stikk fingeren i jorden!

Sikkerhet og kollektivtrafikken har merkelig nok ikke vært en del av debatten. Fra 1850 til 1980 handlet prinsippene for byutvikling om fortynning, desentralisering, avstand og grønne lunger såkalte «green belts». Fra 1980-tallet har fortetting, sentralisering og konsentrasjon vært symbol for bærekraftig byutvikling og som dominerende dogme.

Rammene endrer seg. Trafikkmengdene må nå reduseres også med dagens former for kollektivtransport. Ny teknologi er på vei inn. Hjemmekontor, Skype og Teams reduserer behovet for forflytning. Fortynning må til for å takle pandemi- og klimautfordringene, krig og terror. Urban matproduksjon i stor skala krever lavere tetthet i byer som må produsere og ikke bare konsumere mat og energi. De omstridte eplehagene kan bli ressurser for matproduksjon. Jeg trenger ikke å nevne Ukraina.

Om Oslo kommune vil ha en sikker, vakker og attraktiv by for fremtiden, så glem luftslottene og stikk fingeren bokstavelig talt i jorden.