Debatt

Skal stoffmisbruk gi nedsatt straff?

  • Oslo
  • Av Advokat Johnny Melnæs
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvem skal styre straffeutmålingen? I Aftenposten 5.9. gis en dom avsagt av Høyesterett 8. juni i år bred omtale. Historien gjelder straffeutmåling for mindre alvorlig vinningskriminalitet overfor en person med 30 tidligere domfellelser for vinningskriminalitet, tyveri, innbrudd etc. Både tingrett og lagmannsrett idømte seks måneders fengsel, hvoretter Høyesterett reduserte straffen til tre måneder. Hovedbegrunnelsen for straffenedsettelsen var at domfelte var narkoman, og de straffbare handlinger ble begått for å finansiere narkotikaforbruket. Begrunnelse gis støtte i enkelte lovforarbeider. Det hører med til historien at domfelte innen 48 timer etter løslatelsen ble pågrepet for to forsøk på innbrudd i leiligheter.Å anvende avhengighet som begrunnelse for en betydelig straffenedsettelse er ikke uproblematisk. En stor del av vinningskriminaliteten begås av gjengangere, hvor drivkraften er behov for penger til ulike formål bl.a. bruk av narkotika. Begrunnelsen både kan og bør medføre at eksempelvis spilleavhengighet og alkoholikerens behov for penger til kjøp av alkohol skal gi det samme resultat. Vinningskriminaliteten har et betydelig omfang. Foruten tap og ødeleggelse av materielle verdier skaper den en betydelig usikkerhet og engstelse, særlig hos dem som blir rammet av dette en eller flere ganger. Som kjent er det svært mange.Individualpreventive hensyn kan ikke anføres som noen særlig solid begrunnelse overfor gjengangerne. De fleste av dem har flere ubetingede dommer fra før, og tilbakefallet viser at dette lite nytter.Hovedbegrunnelsen må søkes i behovet for å verne samfunnet mot de betydelige skadevirkninger samfunn og borgerne blir påført ved gjentatt kriminell aktivitet. Dette må medføre at samfunnets reaksjon er lengre ubetingede dommer slik at domfelte fratas anledningen til gjentatte, nye kriminelle handlinger. For å oppnå dette er det nødvendig at lovgiver i større grad ikke bare fastsetter hva som skal være straffbart, men aktivt går inn og fastsetter minstestraffer. Kanskje har vi i for stor grad festet lit til at domstolene er velegnet til å ivareta både samfunnsmessige og individuelle hensyn når straffen skal utmåles. Når domstolene avgjør konkrete saker vil de individuelle forhold kunne overskygge de mer samfunnsmessige hensyn bak straffereaksjonen. Stortingsrepresentant Trond Helleland gir i samme avis uttrykk for at Høyesterett ikke viser vilje til å ta Stortingets signaler på alvor. Dette tror jeg ikke er riktig hverken for Høyesterett eller de øvrige domstoler. Domstolene legger vekt på og er lojale overfor uttalelser i lovforarbeidene. Andre uttalelser fra enkeltstående stortingsrepresentanter hverken bør eller skal domstolene tillegge noen nevneverdig vekt. Det er nok ikke viljen det står på, men som nevnt heller domstolenes evne, hvilket kan og må rettes opp gjennom bruk av forutberegnelige, fastsatte minstestraffer.

Les også

  1. - Høyesterett undergraver Stortinget

  2. Slapp fengsel fordi han var narkoman

Les mer om

  1. Debatt