Skjermbruk i skolen er ikke noe som bare kan velges vekk

Digital kompetanse og digitale ferdigheter er noe annet enn underholdning.

Debatten om skjermbruk og digitalisering av skolen går høyt. Bekymringen er mange, fra at håndskriften blir borte til at elever bruker skoletid på underholdning uten noen læringseffekt.

Digitalisering i skolen fremstilles ofte som en dikotomi, der penn og papir er historie og alt i skolen nå foregår på skjerm. Slik er ikke virkeligheten. Vi i Oslo-skolen er tydelige på at elevene skal lære begge deler.

Tid brukt på skjerm er heller ikke en god indikator, da det antyder en passiv rolle. Oslo-skolens elever bruker digitalt utstyr med skjerm til å blant annet programmere, skrive tekster, fotografere, spille inn podkaster og å lage film. Det viktige er hvordan «skjermtiden» blir brukt.

Læreplan for fremtiden

Skolens oppdrag er å utdanne elevene. De skal lese, skrive og regne, men også presentere, vurdere og skape. Denne læringen foregår i dag med et bredt spekter av undervisningsformer og læremidler.

I sameksistens med de «analoge» verktøyene vi har fra før, gir de digitale verktøyene nye muligheter. Det har åpnet for en skolehverdag der undervisningen i større grad kan tilpasses den enkelte elevs forutsetninger. Noen lærer matematikk best ved å regne på papir med blyant og viskelær, mens andre foretrekker for eksempel det digitale læremiddelet Kikora i tillegg, eller istedenfor.

Skolen har også et dannelsesoppdrag. Samfunnet rundt oss er gjennomdigitalisert, og det er skolens rolle å påpeke, eksponere og diskutere digitaliseringens fordeler og ulemper med elevene.

Digital kompetanse og digitale ferdigheter er noe annet enn å la seg underholde av en mobiltelefon eller å kunne «bruke» et nettbrett.

Elevene skal utvikle digitalt medborgerskap, lære kildekritikk og bli rustet til å navigere i en digital verden som er full av både pålitelig og upålitelig informasjon. Digitale ferdigheter i naturfag er å kunne bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, beregne, visualisere, programmere, modellere, dokumentere og publisere data fra forsøk.

Det er krav i læreplanene og kan ikke velges vekk.

Produksjon, ikke konsum

Elevene i Oslo-skolen sitter ikke med nesen i en skjerm fra de kommer om morgenen til de går om ettermiddagen. De skal oppleve variert undervisning som stimulerer til bevegelse, utforskning, mestring og læring. Variasjon, også med digitale læremidler, er en forutsetning for å få til dette.

Vi må skille mellom den private skjermtiden både barn og voksne har, der vi ofte konsumerer underholdning, og den produserende bruken som skal prege skolehverdagen.

For eksempel når eldre elever skal lære om ytringsfrihet. Da kan de først skrive en tekst om hva ytringsfrihet er, før de skal lage en podkast der de diskuterer ytringsfrihet i samfunnsdebatten med en medelev. Det er digitalisering i skolen i praksis.

I Oslo-skolen skal vi gjøre som de nye læreplanene sier. Vi skal «åpne dører mot verden og fremtiden» for våre elever.