Debatt

Ved Førdefjorden har Miljødirektoratet godtatt den billigste deponiløsningen

  • Mads Greaker
  • Michael Hoel
Klima- og miljødepartementet har gitt utslippstillatelse til sjødeponi for gruveavfall i Førdefjorden.

Miljøskadelig gruvedrift – godkjent på sviktende grunnlag?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter anbefaling av Miljødirektoratet, gir Regjeringen tillatelse til gruvedrift med deponering av avgangsmasse i Førdefjorden. Ifølge Aftenposten er det snakk om 250 millioner tonn avfall.

Mads Greaker.
Michael Hoel.

Direktoratet vedkjenner at gruvedriften vil kunne skade miljøet, de skriver blant annet at «Deponeringen vil medføre varige endringer i artssammensetningen på fjordbunnen. Det er usikkert hvilken betydning dette vil få for økosystemets funksjon i ytre del av Førdefjorden».Når Miljødirektoratet likevel anbefaler sjødeponi begrunner de det med at miljøulempene oppveies av inntektene prosjektet vil gi. De viser blant annet til at den privatøkonomiske verdien av prosjektet er anslått til 3,9 milliarder kroner.

Burde brukt uavhengig analysebyrå

Bak tallet 3,9 milliarder ligger det mange antagelser: Anslag for anleggskostnader, utvinningsgrad, fremtidige priser osv.

Realismen i det økonomiske anslaget er det vanskelig for Miljødirektoratet å avdekke; de skriver for eksempel «utvinningsgraden av rutil har vi ingen forutsetninger for å kunne vurdere».

Et iboende problem i slike reguleringssaker er at myndighetene baserer sine vurderinger på detaljopplysninger fra søkerselskapene. De vet at Miljødirektoratet vil veie anslaget for inntekter opp mot miljøulempene. Det derfor i deres interesse å velge det laveste utfallet for anleggskostnadene og det høyeste alternativet for inntektene.

Dette taler for å bruke et uavhengig analysebyrå til å etterprøve tallene.

Større miljøkonsekvenser

Det er også stor usikkerhet knyttet til miljøulempene og kostnadene ved disse. Miljødirektoratet ser ut til å basere sin beslutning på at det er lite sannsynlig med spredning av finpartikler utover deponiområdet.

Her er forskere fra Havforskningsinstituttet uenig med Direktoratet. De mener derfor at miljøkonsekvensene kan bli vesentlig større.

Miljødirektoratet har heller ikke forsøkt å tallfeste miljøkostnadene. Effekter som reduserte muligheter for fiskeoppdrett og tradisjonelt fiske, reduserte bestander av villaks og tap av rekreasjonsverdier kan verdsettes økonomisk.

Det finnes god kompetanse på slike studier i Norge som Miljødirektoratet kunne ha benyttet. Etter vår mening er det utilstrekkelig bare å slå fast at miljøulempene oppveies av inntektene uten å begrunne denne påstanden nærmere.

Saken har dessuten allerede vært omtalt i internasjonal presse, og det kan ikke utelukkes at deponeringen gir en dårlig omdømmeeffekt for norsk fiskeeksport.

The Guardian skriver 17. april: «Norway approves mine’s controversial plan to dump waste into fjord – Activists promise protests after government green lights for mineral mine to dump millions of tonnes of tailings at spawning grounds for cod and salmon».

Man kan ikke utelukke at dumpingen vil bidra til negativ reklame for norsk fisk generelt. Norge eksporterte sjømat for 67 milliarder kroner i 2014. Noen promilles varig reduksjon i dette beløpet kan bety tapt fortjeneste i samme størrelsesorden som verdien av gruvedriften ved Førdefjorden før miljøkostnadene er trukket fra.

Den billigste deponiløsning

Forskning viser at dersom myndighetene tør å stille strenge miljøkrav, så skjer det miljøinnovasjon.

Ved Førdefjorden har Miljødirektoratet godtatt den billigste deponiløsningen.

En strengere reguleringspolitikk kunne ha stimulert til innovasjon for gjenbruk og rimeligere og tryggere landdeponier, noe som igjen kunne bidratt til at Norge ikke forble blant de siste land i verden som tillater sjødeponi.

Les også

  1. Fire punkter som kan stanse gruvedumpingen

  2. 800 demonstrerte mot dumping i Førdefjorden

  3. Regjeringen får kjeft av miljøvernere etter ja til omstridt sjødeponi

Les mer om

  1. Debatt
  2. Miljøvern
  3. Miljø