Nå må spillemidlene omfordeles

Mitt klare råd er: Øk potten til lokale aktivitetsmidler kraftig. Det vil skape mer aktivitet og ikke minst sikre at flere får delta.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) tar 100 millioner kroner av årets tippeoverskudd og gir i krisehjelp til en hardt presset breddeidrett.

Denne akutthjelpen er helt nødvendig og riktig, men bredden trenger mer langsiktige løsninger. Det er på høy tid å se på en mer varig omfordeling av spillemidlene fra Norsk Tipping.

Problem for hele samfunnet

Høye treningsutgifter og anstrengt familieøkonomi setter stadig flere barn og unge på sidelinjen i idretten, og forskjellene øker i samfunnet. Det rammer særlig dem som strever fra før.

I valget mellom å betale strømregninger og mat eller treningsavgiften tvinges foreldre til å ta barna sine ut av aktivitet.

Dette er ikke et problem bare for idretten, men for hele samfunnet.

Omfordeling av spillemidlene

Politikerne har utfordringer på alle kanter og strammer nå inn der de kan. Parallelt å be om mer penger over statsbudsjettet til idretten er en tung og lang vei å gå.

Som tidligere sjef for Norsk Tipping mener jeg at tiden er moden for å se på en omfordeling av spillemidlene.

Norsk Tipping har levert forutsigbare rammer tilbake til gode formål år for år, og 2022 er ikke noe unntak. Nærmere 6,6 milliarder kroner skal fordeles i år.

Stortinget har vedtatt at 64 prosent av overskuddet skal gå til idrett, 18 prosent til kultur og 18 prosent til humanitære organisasjoner.

Jeg foreslår ikke å endre selve tippenøkkelen, men mener vi må se på hvordan idrettens store andel fordeles.

Øk potten til lokale aktivitetsmidler

I over 20 år har vi i Norge hatt en ordning der penger øremerkes til lag og foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og unge – den såkalte lam-ordningen, lokale aktivitetsmidler.

Hele målet med denne økonomiske tilskuddsordningen er å stimulere til deltagelse i medlemsbaserte lag og foreninger, og å gjøre søkeprosessen og fordelingen av penger så enkel og ubyråkratisk som mulig.

Dette er midler som fordeles aktivitetsbasert og uten søknad. Dette er en viktig støtte til frivillig innsats som holder inngangsbilletten for å være med, nede.

Lam-ordningen har fungert og er blitt heiet frem. Paradoksalt nok har likevel disse øremerkede midlene ikke økt mye siden ordningen ble innført.

Mitt klare råd er derfor: Øk potten til lokale aktivitetsmidler kraftig. Det vil skape mer aktivitet og ikke minst sikre at flere får delta.

Grep som monner

Pengene må åpenbart komme et sted fra. Prisen å betale kan være mindre anleggsutbygging. Hovedmålet må være at våre barn og unge har mulighet til å ta del i organiserte aktiviteter – hvis ikke blir nye anlegg stående for de få.

Med stadig økende forskjeller i samfunnet kan vi ikke ende opp med at det til slutt bare er de med «rike foreldre» som kan delta.

Alle peker på at idretten skal være for alle. Da må vi våge å ta grep som monner.