Debatt

Eivind Hiis Hauge: Jeg ble NTNUs siste valgte rektor

  • Eivind Hiis Hauge

At det var jeg som ble valgt, og ikke min utmerkede motkandidat, var ikke et resultat av kvalitetssikring, men har en enkel forklaring: Jeg arbeidet i sivilingeniør-delen av NTNU der de fleste stemmeberettigede hørte hjemme, skriver Eivind Hiis Hauge. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

At det var jeg som ble valgt, og ikke min utmerkede motkandidat, var ikke et resultat av kvalitetssikring.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg ble valgt til rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fra 1.1.2002, men var så lite imponert over prosessen at jeg satset på å bli NTNUs siste valgte rektor.

Eivind Hiis Hauge

Etter heftige diskusjoner havnet styret på et kompromiss: Fra 2005 skulle rektor og dekaner tilsettes, mens instituttledere skulle velges. Holdningene har endret seg, nå tilsettes også instituttledere.

Ikke resultat av kvalitetssikring

At det var jeg som ble valgt, og ikke min utmerkede motkandidat, var ikke et resultat av kvalitetssikring, men har en enkel forklaring: Jeg arbeidet i sivilingeniør-delen av NTNU der de fleste stemmeberettigede hørte hjemme. En kritisk gjennomgang av rektorvalg ved øvrige universiteter inngir heller ikke overdreven tillit til selve valgprosessen, uten forkleinelse for noen av de valgte rektorer.

Typisk stemmes det på kandidaten som er en selv nærmest, faglig og geografisk.

Et viktig poeng i diskusjonen på NTNU var forholdet mellom rektor og universitetsdirektør. En valgt rektor er styrets leder, men mellom styremøtene er det direktøren som har lovhjemlene i ryggen. Det har liten mening å skille faglige og økonomiske spørsmål på et universitet, og denne ledelseskonfigurasjonen er derfor problematisk, avhengig av samspillet mellom rektor og direktør. I praksis har dette balanseproblemet vært løst på høyst forskjellige måter.

Flertallsholdningen ved NTNU ble at topplederen både sentralt og på fakultetene burde være faglig rekruttert. Tilsetting av en respektert akademiker med ledererfaring, og med forskning og undervisning i ryggmargen, fjerner uklarheten. En slik rektor trenger selvsagt en kompetent administrasjon, ledet av en dyktig direktør.

Men det bør ikke være tvil om hvem som også til daglig er sjefen.

En tilsatt leder kan få sparken

Lojalitet oppover eller nedover? Enkelt svar: For rektor og for styrets medlemmer skal lojaliteten knyttes til universitetet som en sentral samfunnsinstitusjon bygd rundt grunnplanets dybdekunnskaper. Enhver ledelse, valgt eller tilsatt, vil oppleve konflikter. Både oppover og nedover! Da blir integriteten satt på prøve.

En sikkerhetsventil om det skulle gå helt galt: En tilsatt leder, uansett nivå, kan få sparken. Den muligheten finnes neppe med valgt leder.

Men mye viktigere: Et levende og dynamisk universitet må utvikle institusjonaliserte informasjons— og påvirkningskanaler fra grunnplanet. Her bør det inviteres til å diskutere styrking av konkrete ordninger som sikrer meningsfull medvirkning nedenfra og opp, uten at beslutningshierarkiets ansvar pulveriseres!

Ekteparet Moser har vært trukket inn i tilsettingsdiskusjonen. Det burde de spares for, det er de selv som skal æres for en fantastisk forskningsinnsats.

Men NTNU som organisasjon har også grunn til stolthet: Våre nobelprisvinnere har vært støttet på flere nivå, blant annet av to valgte og to tilsatte rektorer. Moralen er: Valgte og tilsatte universitetsledere, fra instituttledere til rektorer, bør henge opp en hustavle med to punkter:

1. Du må gjenkjenne kvalitet når du ser den.

2. Gjenkjennelsen må få praktiske konsekvenser.

Delta i debattene, og se hva andre mener. Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les flere bidrag i debatten her:

Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo:

Les også

Universitetsdemokratiet fortjener samfunnets vern

Kristian Gundersen, styremedlem, Universitetet i Oslo:

Les også

Hvor frie universiteter ønsker Norge?

Fanny Duckert m. fl.:

Les også

- Ikke velg rektor! Universitetsdemokratiet har vist seg ikke å fungere etter hensikten

Les også

Aftenposten på lederplass: Rektorer bør ansettes, ikke velges

Aud Valborg Tønnessen, dekan, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo og Hans Petter Graver, Det juridiske fakultetet:

Les også

Debatten om hvordan universitetene skal rekruttere sine ledere handler ikke om ledelse, men om uavhengighet

Nils Chr. Stenseth, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo:

  1. Les også

    En ansatt rektor kan få frem det beste

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Ja takk til ansatt rektor!

  2. DEBATT

    Ansatt rektor som hovedmodell | Bjørn Haugstad

  3. KRONIKK

    Kronikk: Med frykten som våpen i akademia | Hilde Haugsgjerd

  4. DEBATT

    Ni rektorer skriver: Den akademiske friheten er truet i Tyrkia

  5. DEBATT

    Vebjørn Sand har malt tidenes best rektorportrett | Dag Hol

  6. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.